Annonse
12.08.2004
Supermørt fra sjeldent storfe
Kjøtt fra den gamle norske kurasen Sidet Trønder- og Nordlandsfe (STN) har helt spesielle kvaliteter.
Kjøttet er særdeles mørt og magert, viser en ny undersøkelse i regi av Matmerk.
I dag finnes det bare rundt 800 renrasede dyr av rasen Sidet Trønder- og Nordlandsfe igjen i Norge.
Rasen er kjent for å være hardfør, den har ikke horn og den har ikke slektskap av betydning med Norsk Rødt Fe (NRF) som i dag dominerer det norske markedet.
Testen Norges Landbrukshøgskole og Matforsk har gjort på oppdrag for Matmerk og Avlslaget for Sidet Trønder- og Nordlandsfe (STN), viser at kjøtt fra denne rasen er særdeles mørt, saftig og magert. 8 av 10 ytrefileter som ble undersøkt, karakteriseres som svært møre.
Dette er langt bedre enn gjennomsnittet for norsk biffkjøtt. Ved valg av biffkjøtt er nettopp mørhet den klart viktigste egenskapen for forbrukerne, fulgt av saftighet og smak. Varierende mørhet er en utfordring innenfor produksjon av storfekjøtt.
Mørt og magert
Mørt biffkjøtt som samtidig er magert, er uvanlig. Amerikansk biffkjøtt er eksempelvis kjent for å være mørt, men det er det høye innholdet av fett som er isprengt muskelen, som gjør dette kjøttet mørere.
Høyt priset amerikansk biffkjøtt har et gjennomsnittlig fettinnhold på 10–15 %. Norsk biffkjøtt er langt magrere med et fettinnhold på 1–2 %. Det unike ved STN-rasen er at kjøttet både er mørt og magert. En sannsynlig forklaring kan være at mørheten ligger i genene.
Mangfold
– For Matmerk er tester som denne med på å vise noen av de mulighetene som ligger i det norske matmangfoldet. Vi vet også at forbrukerne i stigene grad etterspør produkter som skiller seg ut både når det gjelder kvalitet og opprinnelse, sier administrerende direktør Randi Kvissel Haugen i Matmerk.
Nettopp utvikling av mangfold står sentralt i Matmerks arbeid for økt verdiskaping innenfor norsk matproduksjon.
– Vi vet at forbrukerne etterspør mørt kjøtt. Vi vet også at de samme forbrukerne i stigende grad etterspør produkter som skiller seg ut både når det gjelder kvalitet og opprinnelse. Det gir muligheter. Det gjør STN-rasen spesiell, sier Kvissel Haugen.
Mørhetsspørsmålet opptar hele kjøttbransjen. Flere av avlsorganisasjonene satser nå på å bedre mørheten i biff- og storfekjøtt gjennom systematisk avl.
Viktig indikator
– I og med at det bare var kjøtt fra et begrenset antall storfe som inngikk i testen, skal vi være forsiktige med å trekke for vidtgående konklusjoner. Men testen er likevel en viktig indikator på de mulighetene som kan ligge i produksjon av kjøtt fra STN-rasen.
Samtidig er det en viktig bekreftelse overfor de produsentene som i dag entusiastisk arbeider for å bevare denne gamle storferasen, sier Matmerk-direktøren.
Arvelig egenskap
Formannen i Avlslaget for Sidet Trønder- og Nordlandsfe, Jostein Brenden, er glad for resultatet av undersøkelsen. Avlslaget er nå opptatt av å finne ut om det å produsere mørt kjøtt er en arvbar egenskap til STN-rasen.
Dersom det er tilfelle, har rasen gode muligheter for å gjøre det skarpt i det norske kjøttmarkedet.– I dag selger flere av oss kjøtt direkte til restauranter. Vi arbeider med å få større distribusjon.
Da kan vi nå frem til kvalitetsbevisste forbrukere, sier Brenden. Han mener distribusjon til butikker og kunnskap blant kundene om kvaliteten til kjøttet er de største utfordringene fremover.
I dag finnes det bare rundt 800 renrasede dyr av rasen Sidet Trønder- og Nordlandsfe igjen i Norge.
Rasen er kjent for å være hardfør, den har ikke horn og den har ikke slektskap av betydning med Norsk Rødt Fe (NRF) som i dag dominerer det norske markedet.
Testen Norges Landbrukshøgskole og Matforsk har gjort på oppdrag for Matmerk og Avlslaget for Sidet Trønder- og Nordlandsfe (STN), viser at kjøtt fra denne rasen er særdeles mørt, saftig og magert. 8 av 10 ytrefileter som ble undersøkt, karakteriseres som svært møre.
Dette er langt bedre enn gjennomsnittet for norsk biffkjøtt. Ved valg av biffkjøtt er nettopp mørhet den klart viktigste egenskapen for forbrukerne, fulgt av saftighet og smak. Varierende mørhet er en utfordring innenfor produksjon av storfekjøtt.
Mørt og magert
Mørt biffkjøtt som samtidig er magert, er uvanlig. Amerikansk biffkjøtt er eksempelvis kjent for å være mørt, men det er det høye innholdet av fett som er isprengt muskelen, som gjør dette kjøttet mørere.
Høyt priset amerikansk biffkjøtt har et gjennomsnittlig fettinnhold på 10–15 %. Norsk biffkjøtt er langt magrere med et fettinnhold på 1–2 %. Det unike ved STN-rasen er at kjøttet både er mørt og magert. En sannsynlig forklaring kan være at mørheten ligger i genene.
Mangfold
– For Matmerk er tester som denne med på å vise noen av de mulighetene som ligger i det norske matmangfoldet. Vi vet også at forbrukerne i stigene grad etterspør produkter som skiller seg ut både når det gjelder kvalitet og opprinnelse, sier administrerende direktør Randi Kvissel Haugen i Matmerk.
Nettopp utvikling av mangfold står sentralt i Matmerks arbeid for økt verdiskaping innenfor norsk matproduksjon.
– Vi vet at forbrukerne etterspør mørt kjøtt. Vi vet også at de samme forbrukerne i stigende grad etterspør produkter som skiller seg ut både når det gjelder kvalitet og opprinnelse. Det gir muligheter. Det gjør STN-rasen spesiell, sier Kvissel Haugen.
Mørhetsspørsmålet opptar hele kjøttbransjen. Flere av avlsorganisasjonene satser nå på å bedre mørheten i biff- og storfekjøtt gjennom systematisk avl.
Viktig indikator
– I og med at det bare var kjøtt fra et begrenset antall storfe som inngikk i testen, skal vi være forsiktige med å trekke for vidtgående konklusjoner. Men testen er likevel en viktig indikator på de mulighetene som kan ligge i produksjon av kjøtt fra STN-rasen.
Samtidig er det en viktig bekreftelse overfor de produsentene som i dag entusiastisk arbeider for å bevare denne gamle storferasen, sier Matmerk-direktøren.
Arvelig egenskap
Formannen i Avlslaget for Sidet Trønder- og Nordlandsfe, Jostein Brenden, er glad for resultatet av undersøkelsen. Avlslaget er nå opptatt av å finne ut om det å produsere mørt kjøtt er en arvbar egenskap til STN-rasen.
Dersom det er tilfelle, har rasen gode muligheter for å gjøre det skarpt i det norske kjøttmarkedet.– I dag selger flere av oss kjøtt direkte til restauranter. Vi arbeider med å få større distribusjon.
Da kan vi nå frem til kvalitetsbevisste forbrukere, sier Brenden. Han mener distribusjon til butikker og kunnskap blant kundene om kvaliteten til kjøttet er de største utfordringene fremover.
Annonse
Annonse
