12.06.2004
Melkøya – Nord-Norges største byggeplass
Snøhvit-prosjektet har gjort Melkøya ved Hammerfest Nord-Norges største byggeplass. Her skal de enorme gassmengdene fra Snøhvit-feltet føres i land, behandles, nedkjøles og transporteres videre med spesialskip til Spania og USA.
Feltet er beregnet å produsere svimlende 190 milliarder kubikkmeter naturgass i de kommende 30 år til en verdi av 200 milliarder kroner. Statoil og samarbeidspartneren regner med å investere over 45 milliarder kroner totalt.
Gassen fra Snøhvit-feltet skal føres i land på Melkøya i rørledning. Her skal den behandles før den kjøles ned i væskeform og eksporteres. Gasstanker, prosessanlegg, rørgater, varmevekslerer, kuldebokser, generatorer er under bygging, både lokalt og i fabrikker rundt om i Europa. På anlegget på Melkøya vil det i løpet av sommeren være 1500 arbeidere i sving.
Komplisert prosess
Naturgassen må gjennom en omstendelig prosess før den kan sendes videre. Den skal blant annet renses for CO2, som skilles ut og sendes tilbake til Snøhvit-feltet og lagres under havbunnen.
Gassen inneholder videre kondensat, butan og propan som skilles ut som egne produkter. Gassen må kjøles ned til 163 minusgrader før den skal eksporteres i spesialskip. Ilandføring, behandling og nedkjølig krever enorme investeringer i utstyr og materiell – 45 milliarder kroner totalt.
Noe bygges på lokalt, men store deler av anlegget produseres forskjellige steder i Europa, blant annet i Spania, Nederland, Belgia og Tyskland og settes sammen på Melkøya som brikker i et enormt puslespill. Dessuten bygges det enorme tankskip, såkalte LNG-skip, som skal frakte en ferdige gassen ut av landet.
Flytende prosessanlegg
Behandlingen av gassen skjer i et eget, flytende prosessanlegg som er blitt bygd av den spanske verftsgruppen Izar, det samme selskapet som bygger de, nye norske fregattene.
Selve lekteren ble bygd ved verftet Ferrol i Nord-Spania. Det er snakk om store dimensjoner. Lekteren har et dekksareal på hele 153 x 54 meter (en fotballbane er til sammenligning 100–110 meter lang).
I fjor sommer ble lekteren slept til et verft i Cadiz i Sør-Spania der prosessutstyret skal monteres på lekteren. Dette arbeidet pågår nå. Når dette er avsluttet, skal lekteren transporteres den lange veien nordover til Melkøya.
Kuldebokser høye som tårn
Nedkjølingen av gassen skal skje ved hjelp av varmevekslere – en mengde tynne aluminiumsrør spunnet i spiral. Rørene har en ytre diameter på mellom 10 og 12 millimeter og en veggtykkelse på én millimeter.
Selve varmevekslerne er 21 og 27 meter høye med en diameter på fire meter. Varmevekslerne er bygd ved Linde-konsernets fabrikk i Schalchen i Sør-Tyskland. De skal installeres i fire store kuldebokser.
Tre av boksene vil være 60 meter høye, nesten like høye som Oslo rådhus. Den tredje boksen blir noe lavere. Kuldeboksene bygges hver for seg av selskapet Linde i Neustaedter Hafen i Bremen i Nord-Tyskland. De skal deretter monteres sammen til sommeren, og i 2005 skal de transporteres til Melkøya.
Rørgater og væskefangere
Prefabrikerte rørgater bygges av Fabricom i Belgia og Heerema Zwijndrecht i Nederland. Rørgatene skal føre gasstrømmen gjennom prosessanlgget. De er mellom 21 og 42 meter lange med en bredde på ni meter og høyde på åtte meter.
Hver av dem veier mellom 137 og 239 tonn. Selskapene skal også bygge prosessmoduler med pumper, beholdere, spesialvarmevekslere, elektroinstallasjoner og instrumentering.
Heerema skal videre levere såkalte væskefangere til anlegget på Melkøya. Fem av rørgatene ankom med skip til øya 1. april i år. Arbeidet med rørgater, væskefangere og moduler skal være ferdig sommeren og høsten 2004.
Generatorer
Selskapet Nuovo Pignones i Massa i Italia skal levere strømgeneratorsett som skal brukes i den kraftkrevende kuldeprosessen på Melkøya. Hver generator, som drives av en gassturbin, produserer ca. 46 megawatt.
Det meste av strømmen skal drive de store kjølekompressorene og det roterende maskineriet. Etter planen skal generatorene plasseres i prosessanlegget på lekteren hos Dragados Offshore i Cadiz i Sør-Spania.
Gassen fra Snøhvit-feltet skal føres i land på Melkøya i rørledning. Her skal den behandles før den kjøles ned i væskeform og eksporteres. Gasstanker, prosessanlegg, rørgater, varmevekslerer, kuldebokser, generatorer er under bygging, både lokalt og i fabrikker rundt om i Europa. På anlegget på Melkøya vil det i løpet av sommeren være 1500 arbeidere i sving.
Komplisert prosess
Naturgassen må gjennom en omstendelig prosess før den kan sendes videre. Den skal blant annet renses for CO2, som skilles ut og sendes tilbake til Snøhvit-feltet og lagres under havbunnen.
Gassen inneholder videre kondensat, butan og propan som skilles ut som egne produkter. Gassen må kjøles ned til 163 minusgrader før den skal eksporteres i spesialskip. Ilandføring, behandling og nedkjølig krever enorme investeringer i utstyr og materiell – 45 milliarder kroner totalt.
Noe bygges på lokalt, men store deler av anlegget produseres forskjellige steder i Europa, blant annet i Spania, Nederland, Belgia og Tyskland og settes sammen på Melkøya som brikker i et enormt puslespill. Dessuten bygges det enorme tankskip, såkalte LNG-skip, som skal frakte en ferdige gassen ut av landet.
Flytende prosessanlegg
Behandlingen av gassen skjer i et eget, flytende prosessanlegg som er blitt bygd av den spanske verftsgruppen Izar, det samme selskapet som bygger de, nye norske fregattene.
Selve lekteren ble bygd ved verftet Ferrol i Nord-Spania. Det er snakk om store dimensjoner. Lekteren har et dekksareal på hele 153 x 54 meter (en fotballbane er til sammenligning 100–110 meter lang).
I fjor sommer ble lekteren slept til et verft i Cadiz i Sør-Spania der prosessutstyret skal monteres på lekteren. Dette arbeidet pågår nå. Når dette er avsluttet, skal lekteren transporteres den lange veien nordover til Melkøya.
Kuldebokser høye som tårn
Nedkjølingen av gassen skal skje ved hjelp av varmevekslere – en mengde tynne aluminiumsrør spunnet i spiral. Rørene har en ytre diameter på mellom 10 og 12 millimeter og en veggtykkelse på én millimeter.
Selve varmevekslerne er 21 og 27 meter høye med en diameter på fire meter. Varmevekslerne er bygd ved Linde-konsernets fabrikk i Schalchen i Sør-Tyskland. De skal installeres i fire store kuldebokser.
Tre av boksene vil være 60 meter høye, nesten like høye som Oslo rådhus. Den tredje boksen blir noe lavere. Kuldeboksene bygges hver for seg av selskapet Linde i Neustaedter Hafen i Bremen i Nord-Tyskland. De skal deretter monteres sammen til sommeren, og i 2005 skal de transporteres til Melkøya.
Rørgater og væskefangere
Prefabrikerte rørgater bygges av Fabricom i Belgia og Heerema Zwijndrecht i Nederland. Rørgatene skal føre gasstrømmen gjennom prosessanlgget. De er mellom 21 og 42 meter lange med en bredde på ni meter og høyde på åtte meter.
Hver av dem veier mellom 137 og 239 tonn. Selskapene skal også bygge prosessmoduler med pumper, beholdere, spesialvarmevekslere, elektroinstallasjoner og instrumentering.
Heerema skal videre levere såkalte væskefangere til anlegget på Melkøya. Fem av rørgatene ankom med skip til øya 1. april i år. Arbeidet med rørgater, væskefangere og moduler skal være ferdig sommeren og høsten 2004.
Generatorer
Selskapet Nuovo Pignones i Massa i Italia skal levere strømgeneratorsett som skal brukes i den kraftkrevende kuldeprosessen på Melkøya. Hver generator, som drives av en gassturbin, produserer ca. 46 megawatt.
Det meste av strømmen skal drive de store kjølekompressorene og det roterende maskineriet. Etter planen skal generatorene plasseres i prosessanlegget på lekteren hos Dragados Offshore i Cadiz i Sør-Spania.