Annonse
20.05.2004
Kraft fra bevegelse
Norsk Hydro i samarbeid med britiske Ocean Power Delivery (OPD) satser på energiproduksjon fra ”bølgepølser”.
I slutten av februar i år ble generatoren til den første bølgepølsen sjøsatt. I fremtiden tenker man seg hele parker av slike ”pølser” som skal dekke kraftbehovet til store deler av kystbefolkningen både i Norge og Storbritannia.
Satsing på fornybar energi
Utnyttingen av denne fornybare energien fra bølgebevegelser er i tråd med EUs politikk om at en stadig større del av energien i fremtiden skal komme fra fornybare energikilder.
Storbritannia har som målsetting at hele 10 % av energien skal komme fra slike kilder innen 2010. Verdens energiråd (WEC) har anslått at bølgekraft med tiden kan komme til å dekke 15 % av verdens energibehov på verdensbasis.
Stort potensial
Hver ”pølse” eller Pelamis Wave Converter, om vi skal bruke den mer tekniske betegnelsen, skal kunne produsere strøm nok til ca. 130 boliger. På sikt tenker Hydro og OPD å plassere 30–40 slike enheter i bølgeparker utenfor kysten.
Hver slik park, som vil dekke et område på én kvadratkilometer, skal kunne produsere rundt 30 MW elektrisitet – nok til å dekke behovet til 4000 husholdninger.
Max Carcas, direktør for forretningsutviklingen i OPD, sier at det er nok bølgekraft utenfor Storbritannias kyst til å generere tre ganger landets forbruk av elektrisk kraft (ca. 350 TWh i 2002). Økonomisk sett regner man imidlertid med at bare 8 % kan realiseres.
Testet i seks år
Bølgepølseprosjektet har vært planlagt og testet i seks år. Når prototypen har gjennomført diverse prøveturer, og når det er gjort nødvendige justeringer og forbedringer, blir prosjektet forhåpentlig realisert. ”Pølsen” eller Pelamis-slangen er 130 meter lang og veier 700 tonn.
Diameteren er 3,5 meter. Den er halvt nedsenkbar og består av fire sylinderformede seksjoner av stål, forbundet med hengsler. Slangen peker mot den dominerende bølgeretningen.
Når bølgene vandrer lang lengderetningen på seksjonene, vil hver seksjon bevege seg ved hengslene. Bevegelsene opp og ned og fra side til side pumper vann under høyt trykk til hydrauliske motorer som driver elektriske generatorer. Kraften ledes via en undersjøisk kabel og overføres så via det landbaserte kraftnettet.
Fremdeles for dyr
Man regner med at det vil koste ca. 60 øre å produsere en kilowatt-time med denne teknologien. Det er dobbelt så dyrt som vindkraft.
Skal denne bølgekraften konkurrere med andre kraftkilder, må derfor prisen senkes vesentlig. Direktør i Hydro Technology Venture, Richard George Erskine, mener imidlertid at det om noen år skal være mulig å effektivisere kraftproduksjonen, slik at prisene kommer ned i 30–40 øre pr. kilowatt.
Satsing på fornybar energi
Utnyttingen av denne fornybare energien fra bølgebevegelser er i tråd med EUs politikk om at en stadig større del av energien i fremtiden skal komme fra fornybare energikilder.
Storbritannia har som målsetting at hele 10 % av energien skal komme fra slike kilder innen 2010. Verdens energiråd (WEC) har anslått at bølgekraft med tiden kan komme til å dekke 15 % av verdens energibehov på verdensbasis.
Stort potensial
Hver ”pølse” eller Pelamis Wave Converter, om vi skal bruke den mer tekniske betegnelsen, skal kunne produsere strøm nok til ca. 130 boliger. På sikt tenker Hydro og OPD å plassere 30–40 slike enheter i bølgeparker utenfor kysten.
Hver slik park, som vil dekke et område på én kvadratkilometer, skal kunne produsere rundt 30 MW elektrisitet – nok til å dekke behovet til 4000 husholdninger.
Max Carcas, direktør for forretningsutviklingen i OPD, sier at det er nok bølgekraft utenfor Storbritannias kyst til å generere tre ganger landets forbruk av elektrisk kraft (ca. 350 TWh i 2002). Økonomisk sett regner man imidlertid med at bare 8 % kan realiseres.
Testet i seks år
Bølgepølseprosjektet har vært planlagt og testet i seks år. Når prototypen har gjennomført diverse prøveturer, og når det er gjort nødvendige justeringer og forbedringer, blir prosjektet forhåpentlig realisert. ”Pølsen” eller Pelamis-slangen er 130 meter lang og veier 700 tonn.
Diameteren er 3,5 meter. Den er halvt nedsenkbar og består av fire sylinderformede seksjoner av stål, forbundet med hengsler. Slangen peker mot den dominerende bølgeretningen.
Når bølgene vandrer lang lengderetningen på seksjonene, vil hver seksjon bevege seg ved hengslene. Bevegelsene opp og ned og fra side til side pumper vann under høyt trykk til hydrauliske motorer som driver elektriske generatorer. Kraften ledes via en undersjøisk kabel og overføres så via det landbaserte kraftnettet.
Fremdeles for dyr
Man regner med at det vil koste ca. 60 øre å produsere en kilowatt-time med denne teknologien. Det er dobbelt så dyrt som vindkraft.
Skal denne bølgekraften konkurrere med andre kraftkilder, må derfor prisen senkes vesentlig. Direktør i Hydro Technology Venture, Richard George Erskine, mener imidlertid at det om noen år skal være mulig å effektivisere kraftproduksjonen, slik at prisene kommer ned i 30–40 øre pr. kilowatt.
Annonse
Annonse
