Annonse
18.04.2004
Kruttsterk kaffejubilant
Dagens kaffebarer i Norge kan feire 10–årsjubileum i år. Men egentlig startet det lenge før.
Kaffebaren ”Rooster” i Oslo var første ute i bølgen av kaffebarer som poppet opp i 1994 og utover. Senere samme år åpnet også Kaffebrenneriet – i dag landets største kjede.
Mange går rundt og tror at dette var de første kaffebarene i Norge, men både kaffebarer og espressomaskiner kom til landet mye tidligere, sier Ida Byrkjeland i Norsk Kaffeinformasjon til nyhetsbyrået Newswire.
Nølende start
Tidlig morgen 3. mars 1959 står det mange nysgjerrige mennesker og skuer inn vinduene på den helt nyåpnede ”Kaffebaren” i første etasje på Steen & Strøm i Oslo. Men ingen våger å gå inn.
Nøyaktig kl 08.47 bryter likevel en mann nye grenser. Han går inn, setter seg, og bestiller en espresso. Mannen var Norges første kaffebargjest, og den historiske hendelsen for 45 år siden er behørlig omtalt i Steen & Strøms egen husavis.
Der står det også å lese at mannen fungerte som en forløsende propp på de andre nysgjerrige – ikke lenge etter var kaffebaren full.
Espresso betyr ”laget under trykk”, men de første kaffebar-gjengerne fikk ikke helt tak i stavingen på fremmedordet. Tydelig imponert over tilvirkningshastigheten omtalte mange derfor den nye kaffen som ”ekspresso”.
80-tallskaffe
Kaffebaren hos Steen & Strøm fikk ikke følge av så mange andre, men på begynnelsen av 80-tallet var det en aldri så liten boom, særlig i Oslo.
Men den la seg igjen. Kanskje fordi kvaliteten på kaffen som ble servert, ikke var på langt nær så bra som i dag. Folk kom hjem fra utlandet og hadde drukket espresso der, for så å oppdage at den ikke ble servert på samme måten her, sier Byrkjeland.
Byrkjeland forteller at da kaffebarene kom for alvor på 90-taller, var det en direkte import av en trend fra USA. – Høyere kvalitet på varene var nok medvirkende til at kaffebartrenden etablerte seg for alvor fra midten av 90-tallet.
Dessuten var kaffebarene et sted der det ble akseptert å gå alene. Man satt likevel omgitt av andre – et sted for å se og ble sett, sier Byrkjeland.
Espresso i endring
Allerede fra starten var espressomaskinene ”ekte” og bygd på det samme bajonettprinsippet som dagens maskiner. Men på den første kaffebaren ble espressoen gjerne servert på en litt utradisjonell måte i forhold til den opprinnelige italienske.
Koppene var større, og man brukte vanlig norskbrent kaffe. Kaffen i koppene lignet med på dagens kaffe crème, sier Byrkjeland. Men kundene på hjørnet i Prinsens gate og Kongens gate i Oslo var storfornøyd likevel, det var folk der hele tilden.
Vi serverte 700–800 kopper hver dag, mimrer Olav Silihagen, som tidligere drev ”Kaffebaren”. På 60-tallet ble baren derfor utvidet, sammen med kaffeutvalget. Etter hvert serverte vi også ordentlig italienskbrent kaffe, som originalen. Sier Silihagen.
Mange går rundt og tror at dette var de første kaffebarene i Norge, men både kaffebarer og espressomaskiner kom til landet mye tidligere, sier Ida Byrkjeland i Norsk Kaffeinformasjon til nyhetsbyrået Newswire.
Nølende start
Tidlig morgen 3. mars 1959 står det mange nysgjerrige mennesker og skuer inn vinduene på den helt nyåpnede ”Kaffebaren” i første etasje på Steen & Strøm i Oslo. Men ingen våger å gå inn.
Nøyaktig kl 08.47 bryter likevel en mann nye grenser. Han går inn, setter seg, og bestiller en espresso. Mannen var Norges første kaffebargjest, og den historiske hendelsen for 45 år siden er behørlig omtalt i Steen & Strøms egen husavis.
Der står det også å lese at mannen fungerte som en forløsende propp på de andre nysgjerrige – ikke lenge etter var kaffebaren full.
Espresso betyr ”laget under trykk”, men de første kaffebar-gjengerne fikk ikke helt tak i stavingen på fremmedordet. Tydelig imponert over tilvirkningshastigheten omtalte mange derfor den nye kaffen som ”ekspresso”.
80-tallskaffe
Kaffebaren hos Steen & Strøm fikk ikke følge av så mange andre, men på begynnelsen av 80-tallet var det en aldri så liten boom, særlig i Oslo.
Men den la seg igjen. Kanskje fordi kvaliteten på kaffen som ble servert, ikke var på langt nær så bra som i dag. Folk kom hjem fra utlandet og hadde drukket espresso der, for så å oppdage at den ikke ble servert på samme måten her, sier Byrkjeland.
Byrkjeland forteller at da kaffebarene kom for alvor på 90-taller, var det en direkte import av en trend fra USA. – Høyere kvalitet på varene var nok medvirkende til at kaffebartrenden etablerte seg for alvor fra midten av 90-tallet.
Dessuten var kaffebarene et sted der det ble akseptert å gå alene. Man satt likevel omgitt av andre – et sted for å se og ble sett, sier Byrkjeland.
Espresso i endring
Allerede fra starten var espressomaskinene ”ekte” og bygd på det samme bajonettprinsippet som dagens maskiner. Men på den første kaffebaren ble espressoen gjerne servert på en litt utradisjonell måte i forhold til den opprinnelige italienske.
Koppene var større, og man brukte vanlig norskbrent kaffe. Kaffen i koppene lignet med på dagens kaffe crème, sier Byrkjeland. Men kundene på hjørnet i Prinsens gate og Kongens gate i Oslo var storfornøyd likevel, det var folk der hele tilden.
Vi serverte 700–800 kopper hver dag, mimrer Olav Silihagen, som tidligere drev ”Kaffebaren”. På 60-tallet ble baren derfor utvidet, sammen med kaffeutvalget. Etter hvert serverte vi også ordentlig italienskbrent kaffe, som originalen. Sier Silihagen.
Annonse
Annonse
