29.11.2012
Maten blir mindre norsk
Importen av mat har økt kraftig det siste året. Hjemmemarkedsandelen for vår egen matindustri synker.
Importverdien for industriell mat var 27,4 milliarder kroner ifjor, opp 14,7 prosent fra året før, viser rapporten Mat og industri 2012 fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning.
Til sammenligning var eksportverdien 4,9 milliarder eksklusive fisk, en økning på 7,8 prosent.
– De siste 15 årene har importen av mat og drikkevarer økt kraftig, mens eksporten har utviklet seg langt mer moderat. Matindustriens hjemmemarkedsandel har sunket fra 89 prosent i 1995 til rundt 80 prosent i dag. Det er bekymringsfullt, sier Roald Gulbrandsen, direktør for næringspolitikk i NHO Mat og Drikke.
Han synes det er bra at matindustrien møter internasjonal konkurranse, og at forbrukerne får et større vareutvalg å velge i. Men rammebetingelsene for norske produsenter kunne vært bedre, mener NHO.
– Råvareprisene og andre kostnader er spesielt høye i Norge. Avgiftene øker, mens midlene til forskning og utvikling er for puslete. Samlet sett bidrar ikke næringspolitikken til å fremme de stolte tradisjonene og den sterke produktutviklingen som hittil har preget norsk matproduksjon, sier Gulbrandsen.
Mye å by på
Også Jan-Egil Pedersen, forbundsleder i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, er bekymret over økende ubalanse i forholdet mellom matimport og mateksport.
– Norge kan by på mye kvalitetsmat som burde nå bedre ut til kjøpesterke, internasjonale markeder. Ikke minst gjelder dette bearbedet kjøtt og ferdigmat. Her kunne salgs- og markedsføringsinnsatsen med fordel trappes opp, sier Pedersen.
Han synes også at virksomhetene selv må ta et ansvar for at mange matprodusenter sliter.
– Industrien må ta tak og opprettholde investeringsnivået. Innen bakervarer, hvor importandelen er svært høy, er det for eksempel et klart etterslep når det gjelder investeringer i moderne produksjon.
Baker- og konditorbransjens landsforening bekrefter at investeringsbehovet er stort, men peker på at slike satsinger også må være lønnsomme.
Lav fortjeneste
– Råvareprisene utgjør nesten 40 prosent av kostnadene ved å bake et brød. Melprisen er viktig, og den er skyhøy i Norge, sier daglig leder Anders Vangen i Baker- og konditorbransjens landsforening.
Norsk produksjon dekker på langt nær behovet for matkorn og mel. Likevel er det høye tollsatser på import.
– Vi har foreslått at tollen fjernes på den andelen av korn og mel som norske bønder ikke klarer å levere, men har ikke blitt hørt. Bransjen er svært presset, og fortjenesten er halvert på få år, sier Vangen.
Importverdien av brød og brødvarer har passert én milliard kroner årlig. Når kjeks, knekkebrød og kornblandinger inkluderes, nærmer importverdien seg 1,5 milliarder. Omlag 30 prosent av bakervarene vi spiser er bakt i utlandet.
Matindustrien i Norge omfatter snaut 2000 bedrifter med en samlet produksjonsverdi på 160 milliarder kroner. Bransjen sysselsetter omlag 46 000 mennesker.
Kilde: Newswire
Til sammenligning var eksportverdien 4,9 milliarder eksklusive fisk, en økning på 7,8 prosent.
– De siste 15 årene har importen av mat og drikkevarer økt kraftig, mens eksporten har utviklet seg langt mer moderat. Matindustriens hjemmemarkedsandel har sunket fra 89 prosent i 1995 til rundt 80 prosent i dag. Det er bekymringsfullt, sier Roald Gulbrandsen, direktør for næringspolitikk i NHO Mat og Drikke.
Han synes det er bra at matindustrien møter internasjonal konkurranse, og at forbrukerne får et større vareutvalg å velge i. Men rammebetingelsene for norske produsenter kunne vært bedre, mener NHO.
– Råvareprisene og andre kostnader er spesielt høye i Norge. Avgiftene øker, mens midlene til forskning og utvikling er for puslete. Samlet sett bidrar ikke næringspolitikken til å fremme de stolte tradisjonene og den sterke produktutviklingen som hittil har preget norsk matproduksjon, sier Gulbrandsen.
Mye å by på
Også Jan-Egil Pedersen, forbundsleder i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, er bekymret over økende ubalanse i forholdet mellom matimport og mateksport.
– Norge kan by på mye kvalitetsmat som burde nå bedre ut til kjøpesterke, internasjonale markeder. Ikke minst gjelder dette bearbedet kjøtt og ferdigmat. Her kunne salgs- og markedsføringsinnsatsen med fordel trappes opp, sier Pedersen.
Han synes også at virksomhetene selv må ta et ansvar for at mange matprodusenter sliter.
– Industrien må ta tak og opprettholde investeringsnivået. Innen bakervarer, hvor importandelen er svært høy, er det for eksempel et klart etterslep når det gjelder investeringer i moderne produksjon.
Baker- og konditorbransjens landsforening bekrefter at investeringsbehovet er stort, men peker på at slike satsinger også må være lønnsomme.
Lav fortjeneste
– Råvareprisene utgjør nesten 40 prosent av kostnadene ved å bake et brød. Melprisen er viktig, og den er skyhøy i Norge, sier daglig leder Anders Vangen i Baker- og konditorbransjens landsforening.
Norsk produksjon dekker på langt nær behovet for matkorn og mel. Likevel er det høye tollsatser på import.
– Vi har foreslått at tollen fjernes på den andelen av korn og mel som norske bønder ikke klarer å levere, men har ikke blitt hørt. Bransjen er svært presset, og fortjenesten er halvert på få år, sier Vangen.
Importverdien av brød og brødvarer har passert én milliard kroner årlig. Når kjeks, knekkebrød og kornblandinger inkluderes, nærmer importverdien seg 1,5 milliarder. Omlag 30 prosent av bakervarene vi spiser er bakt i utlandet.
Matindustrien i Norge omfatter snaut 2000 bedrifter med en samlet produksjonsverdi på 160 milliarder kroner. Bransjen sysselsetter omlag 46 000 mennesker.
Kilde: Newswire