Ny, norsk skrogteknologi kan revolusjonere verdens skipsfart

En ny skrogløsning skal kunne gi opptil 40 % høyere effektivitet – et kvantesprang i skipssammenheng.

Båttypen har vakt betydelig oppsikt både her hjemme og i utlandet, blant annet med omtale i anerkjente, internasjonale båtblader og henvendelser fra både US Navy og britiske Royal Navy.

Nå gjenstår den siste fasen med tester før forhåpentlig en kommersiell produksjon og global markedsføring.

Den nye teknologien kalles Air Supported Vessel (ASV) – en type luftassistert skrogløsning. Det er et slags katamaranskrog etter idé fra oppfinner Arne Osmundsvaag fra Asker. Rent teknisk beskrives båten slik:

Et hurtiggående, marint fartøy der vekten bæres av spesifiserte kombinasjoner av skrogelementer, nemlig planende overflater, deplaserende volumer, luftputer, samt ved høy fart, også av overflater som påvirkes av aerostatisk og aerodynamisk trykk.

For å si det på en enklere måte: Det er en type katamaran der skroget består av to eller flere vertikale vegger konstruert i en V-form. Når båten settes i bevegelse, dannes det en luftlomme mellom veggene i skroget.

Dette luftrommet fylles med trykkluft av kraftige vifter, slik at båten får en ekstra oppdrift (hele 80 %), og derved utsettes den for mindre vannmotstand enn konvensjonelle båter.

Opptil 40 % høyere effektivitet
Tester har vist at det nye skroget kan gi opptil 40 % høyere effektivitet i forhold til vanlig katamaranskrog. Det innebærer at båten bruker tilsvarende mindre drivstoff og blir derved mer økonomisk i drift.

Miljøgevinsten i form av mindre CO2-utslipp blir også betydelig.Den nye båttypen er patentert i 55 land og godkjent i Norge og USA.

Nøye testing
SES har fått bygd en rekke forskjellige modeller av den nye katamaranen, som alle baserer seg på den samme grunnleggende ASV-teknologien. Tre av dem pryder taket på kontoret til adm. dir. Ulf Tudem i Sandefjord.

Modellene er testet i spesielle vanntanker på Chalmars Tekniska Universitet i Göteborg. Tudem opplyser til Ny Teknikk at SES har hatt spesiell fokus på hvordan båtene beveger seg i vannet, under forskjellige forhold og ved forskjellige hastigheter.
En båt som for eksempel skal brukes i passasjertrafikk, må være konstruert slik at de som er om bord ikke blir sjøsyke. Det finnes egne ISO-standarder for dette, som stiller visse krav til hvordan båten skal oppføre seg over tid under forskjellig sjøstyrke med tanke på passasjerenes komfort.

Tester som er gjort ved Universitetet i Göteborg, viser at modellene oppfyller ISO-standarden selv ved hastigheter i 55 knop med en meters bølgehøyde.

EU-prosjekt
Utviklingen av det nye båtskroget har krevd store ressurser. SES har derfor fått en del investorer til å gå inn med midler pluss at selskapet har mottatt betydelig støtte fra EU til forskning og utvikling – hele 2,1 mill. euro (ca. 18 mill. kr.).

Prosjektet er derved blitt et EU-prosjekt, der målet er å utvikle en skrogteknologi som skal være mer enn 30 % mer effektive enn dagens løsninger ved høye hastigheter – et kvantesprang innenfor skipsteknologien dersom målet nås.

De samarbeidende partnerne i prosjektet er:
IZAR (som bygger de nye, norske fregattene), Blue Star Ferries, Germanischer Lloyd, National Technlogical University of Athens, Southampton University, Grimaldi Group, SSRC University og Glasgow and Stratchclyde, TNO human Factors og SES Europe. Men også andre selskaper har vært involvert, blant annet Rolls Royce og Det norske Veritas.

Stort marked
Luftassistert skrogløsning er ifølge Tudem egnet for hurtigbåter i kommersiell/sivil bruk av varierende størrelse, for eksempel passasjerferger eller kombinerte bil-/passasjerferger, supplyskip, charterbåter og lystfartøyer.

Men den passer også for huritggående militære/paramilitære fartøyer, for eksempel landgangsfartøyer. Han forteller at SES på oppdrag for britiske Royal Navy har utarbeidet forslag til militære fartøyer med luftassistert skrogløsning.

US Navy og US Defence Departement har også vist interesse og ønsker nå å diskutere et eventuelt samarbeid. Så markedet er stort og variert, og Sandefjord-firmaet går en spennende tid i møte. SES vil ikke selv produsere båter når den tid kommer, men la båtbyggerier produsere båter på lisens.