Emballasje med smarte funksjoner

Fett, vitaminer og pigment i maten brytes ned i større eller mindre grad av oksygen, temperatur og lys. Noen matvarer kan ikke fordra oksygen, mens andre trives med oksygen. Matvarer må emballeres ulikt fordi de brytes ned ulikt. For eksempel trenger mange grønnsaker tilfang av oksygen for å beholde kvaliteten, og meieriprodukter må beskyttes mot lys.

Emballasje-forskerne i matforskningsinstituttet Nofima har mange problemstillinger å jobbe med innenfor fagfeltet. Instituttet har et eget instituttprogram innenfor matemballering, som er støttet av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL).

Biologisk emballasje
Bioemballasje er et nytt og voksende forskningsområde. Årlig produseres store mengder matavfall fra husholdninger, og mye av dette bør kunne gjenoppstå som emballasje.

– I dag brukes biomateriale hovedsakelig til frukt, grønnsaker og tørre næringsmidler (bortsett fra fiberbasert materiale som papp og kartong). Det bør være et mål å benytte mer matavfall til emballasje. Her ligger det et stort potensial, men også mange utfordringer, sier forsker Marit Kvalvåg Pettersen, som leder programmet ved Nofima.

Laks i biomaterial med vekslende hell
Forskerne tester stadig ut om biomateriale kan erstatte tradisjonell plast.

– Den største utfordringen er at biomaterialer ofte har dårlig fuktbarriere, som igjen kan påvirke oksygenbarrieren. Vi har nylig testet pakking av laks og kylling i stivelsesbasert emballasje. Resultatene viser at matvarene hadde en finere farge mot slutten av lagringstiden sammenlignet med de tradisjonelle materialene, men de tørket inn. Årsaken er at biomaterialet trekker til seg fuktighet, sier Marit Kvalvåg Pettersen.

Norsk næringsmiddelindustri sitter på gjerdet og venter. Det må mye forskning og innovasjon til for at flere typer emballasje kan gjøre stor suksess. Dessuten vil det måtte gjøres store endringer i avfallshåndteringen, med egne gjenvinningsbeholdere for bioplast, og merking slik at forbruker har mulighet til å se forskjell.

Kanel som bakteriedreper
Lang holdbarhet er viktig i et langstrakt land som Norge og er et prioritert forskningsområde for emballasjeforskerne. En måte å hindre vekst av bakterier på er å benytte kanel, oregano eller sitron på kjøttprodukter.

– Noen stoffer inneholder forbindelser som hindrer bakterier i å vokse raskt. Disse antimikrobielle stoffene kan strykes på emballasjen eller blandes inn i plastmaterialet før det smeltes om til riktig form. Inne i, eller på, emballasjen gjør disse stoffene nytte for seg ved å bryte ned eller hindre vekst av de uønskede bakteriene. Vi har testet ut noen utvalgte potensielle antimikrobielle stoffer fra for eksempel kanel eller oregano som ekstraheres ut, og brukes i emballasjen, forklarer Marit Kvalvåg Pettersen.