Rent drikkevann

Er viktig, men ingen selvfølge. En undersøkelse som er foretatt av Danmarks Tekniske Universitet og Næringsmiddeltilsynet i Norge, viser at det er mye grums i vannet som kommer ut av springen.

Plastrørene som fører vannet fra kilden til kjøkkenet, avgir en rekke kjemikalier og tilsettingsstoffer som vi får i oss når vi drikker vannet. Og det er snakk om relativt store mengder, i hvert fall i forhold til det som myndighetene har satt som øvre grense.

I Danmark fant man det hormonforstyrrende stoffet fenol i mengder som var åtte ganger større enn grenseverdiene. Den norske undersøkelsen påviste bensinstoffet MTBE i mengder opp mot ti ganger grenseverdien. Det gir en viss grunn til uro.

Men det stopper ikke der, dessverre. I forsøk på å rette opp skakkjørt økonomi, velger stadig flere kommuner å sette bort VA-tjenesten (vann og avløp) til private, gjerne utenlandske, multinasjonale bedrifter.

Det fransk-amerikanske Vivendi Water er et av disse. Etter det NT erfarer, har enkelte av de oppkjøpte vannverkene fått nye, moderne kjemiske renseløsninger etter utenlandsk mønster. Man tilsetter vannet en rekke kjemiske stoffer fremfor å rense det på tradisjonelt, rent og mekanisk vis. 

Det er grunn til å spørre: Vet vi egentlig hva vi får i oss av giftstoffer når vi drikker vann fra springen eller bruker det i matlaging? Sannsynligvis ikke, og det er kanskje like greit.

Men det er ikke noen ønskelig situasjon. Det burde ikke være slik i et land med rik nedbør og masse vannressurser. Men nå skal det ifølge regjeringen satses på rent drikkevann.

Og det er vi glad for, men er det realistisk å få til dette i overskuelig fremtid? Hva med nettet av alle de nedgravde plastledningene? Det er ikke gjort i en håndvendig å skifte dem. Tiden vil vise. I mellomtiden bør vi kanskje satse på kildevann på flasker. Produksjon av rent kildevann kan bli en fremtidig vekstnæring.

Hilsen fra redaktør Per Nørgård