Universitetet i Norge 200 år
I 1939 endret universitetet navn til Universitetet i Oslo.
–Generasjoner av norske menn og kvinner er utdannet – og dannet – i kunnskapens bilde.
De har skaffet seg evne til kritisk refleksjon og selvstendig tenking. Det kjente er utfordret – det ukjente er utforsket.
Jeg vil gratulere Universitetet i Oslo, og alle andre universiteter og høyskoler med 200-årsdagen, sa statsråd for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland under markeringen 2. september.
Beslutningen om å opprette et universitet i Norge ble gjenstand for en storslått feiring over hele landet.
At landet skulle få eget universitet, ble sett på som epokegjørende, og universitetet ble hilst velkommen som en institusjon av helt grunnleggende betydning for Norges framtid, for nasjonsbygging og for landets kulturelle identitet.
–Universitetet har vært avgjørende for å gjøre Norge til det det er i dag. Den oppgaven blir ikke mindre framover.
Kunnskap er avgjørende for å løse alle de utfordringene vi som samfunn og menneskeheten står overfor.
Universitet og høyskoler sitter med nøkkelen til at vi skal være rustet til å møte framtida, sa statsråd Tora Aasland.
Mens mange universiteter i samtiden ble sett på som faglig konservative og tilbakeskuende, skulle det norske universitet være på høyden av tidens vitenskap og også ta opp naturvitenskap og økonomi.
Kravet var et ”fuldstændigt Universitet” med full fagkrets og eksamensrett likestilt med Universitetet i København.
Universitetet i Oslo, som var Norges eneste universitetet frem til 1946, er i dag landets største universitet, med ca 6 000 ansatte og ca 27 000 studenter.
Det ble i 2010 rangert blant verdens 100 beste universiteter av Academic Ranking of World Universities.
Fredag 2. september var forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland vert for regjeringens festmiddag på Akershus slott i anledning Universitetet i Oslos 200-årsjubileum.
