Annonse
03.01.2004
Tidevannskraft i skuddet
Verdens første tidevannskraftverk i Kvalsundet I Ny Teknikk nr. 10 i år skrev vi om utviklingen av tidevannskraftverket i Kvalsundet i Finnmark.
13. november ble kraftverket, som er verdens første i sitt slag, åpnet. Prosjektet har vært under utvikling i sju år, og har kostet 80 millioner kroner. Statsselskapet Enova har vært en av pådriverne til prosjektet sammen med Hammerfest Strøm, som eier kraftverket.
SND og fylkeskommunen har også støttet prosjektet. Kraftverket består av en prototyp turbin med installert effekt på 300 kW og forventet produksjon på 0,7 GWh pr. år.
Det er nok til å dekke energibehovet for 25-30 husstander. Eneste i sitt slag i verden Tidevannskraftverket i Kvalsundet er det eneste av sitt slag i verden. Det kommende året skal prototypen testes grundig, og frem mot sommeren 2004 skal anlegget verifiseres.
Resultatene vil danne grunnlag for beslutninger om kommersiell drift og utvikling videre. Direktør i Hammerfest Strøm AS, Harald Johansen, regner med kommersiell utnyttelse allerede i 2005, dersom alt går etter planen.
Potensiale på 2-3 TWh i Norge Harald Johansen mener at potensialet for tidevannskraft i Norge er 2-3 TWh. Drivkraften bak slike kraftverk er troen på at det lar seg gjøre å konvertere bevegelsesenergi til strøm, og etablere en konkurransedyktig ny fornybar energikilde i fremtiden.
Bygger på kjent vindmølleteknologi Tidevannskraftverket består av en stor propell med ti meter lange vinger og en generator som er plassert på 40 meters dyp. Det bygger med andre ord på kjent vindmølleteknologi, men omgivelsene er nye, og utstyret må tilpasses vann og havstrømmer.
Strømningene i vann har større kraft enn luftstrømninger, slik at rotorene i vannmøllene må tåle langt større belastninger enn vindmøller. I Kvalsundet er strømmen opp mot 2,5 meter i sekundet.
På den annen side er tidevannsstrømmer helt forutsigbare. Dette har gjort det enklere å dimensjonere anlegget, og man vet med sikkerhet hvilke krefter utstyret kommer til å bli utsatt for. Man kan også anslå med noenlunde sikkerhet hvor mye strøm man kan forvente at det blir produsert, og når den produseres.
Store forventninger Hovedaksjonærene av industriprosjektet som kalles Det blå konsept, er Statoil ASA, ABB Holding AS, Troms Kraft AS, Alta Kraftlag AL og Hammerfest Elverk AD og Hammerfest Næringsinvest AS.
Eierne har store forventninger til prototypen. Målet er at kraftverket i Kvalsundet med tiden skal ha 20 slike møller. Det er med andre ord snakk om hel park med undersjøiske møller.
Det skal være nok til å dekke strømbehovet for 7000 husstander. Storsatsing i England Utenfor kysten av Storbritannia er det ganske stor forskjell mellom flo og fjære.
Derfor er det ingen tilfeldighet at det satses på tidevannsteknologi i dette landet. Med støtte fra EU og regjeringen er det satt i gang forsøk med tidevannskraftverk, blant annet utenfor kysten av Devon og Shetland.
Først eller nr. 2?
Marine Current Turbines er navnet på et engelsk selskap som arbeider med et undervannsmølleprosjekt utenfor Lynmouth, Devon. Selskapet har utviklet en undervannsmølle som drives av tidevannet.
Den er nå til testing. Møllen har mye til felles med tidevannskraftverket i Kvalsundet og har omtrent den samme effekten, ca. 300 kW. Prosjektet har mottatt støtte fra EU samt engelske og tyske myndigheter.
På sin hjemmeside skryter selskapet av at det blir verdens første tidevannskraftverk, men det må tas med en klype salt. Norge ligger nok et hestehode foran.
På rekke og rad Marine Current Turbines vil satse på vindmølleteknikken akkurat som tidevannskraftverket i Kvalsundet. Det vil bli montert undersjøiske vindmølleblader med en diameter på 15-20 meter.
Men i motsetning til kraftverket i Kvalsundet der alt er plassert på havbunnen, vil en del toppen på vindmøllene stikke over havoverflaten i Lynmouth-prosjektet. Selskapet har funnet ut at en slik løsning er mer praktisk med hensyn til reparasjon, vedlikehold osv. enn om hele møllen skulle være under vann.
Frem mot 2005 tenker man tenker å bygge en hel park av slike møller som til sammen skal produsere 4-5 MW.
Mølle med "hvalfinne"
Et annet engelsk selskap, Stingray Engineering Business Ltd., har utviklet en undervannsmølle uten blader, men med to plater som beveger seg opp og ned med tidevannet.
Bladene ligner på halefinnen til en hval. Havmøllen står på havbunnen av Yell-sundet utenfor Shetlandsøyene, der den gjennomgår en test. Møllen produserer rundt 100 kW.
SND og fylkeskommunen har også støttet prosjektet. Kraftverket består av en prototyp turbin med installert effekt på 300 kW og forventet produksjon på 0,7 GWh pr. år.
Det er nok til å dekke energibehovet for 25-30 husstander. Eneste i sitt slag i verden Tidevannskraftverket i Kvalsundet er det eneste av sitt slag i verden. Det kommende året skal prototypen testes grundig, og frem mot sommeren 2004 skal anlegget verifiseres.
Resultatene vil danne grunnlag for beslutninger om kommersiell drift og utvikling videre. Direktør i Hammerfest Strøm AS, Harald Johansen, regner med kommersiell utnyttelse allerede i 2005, dersom alt går etter planen.
Potensiale på 2-3 TWh i Norge Harald Johansen mener at potensialet for tidevannskraft i Norge er 2-3 TWh. Drivkraften bak slike kraftverk er troen på at det lar seg gjøre å konvertere bevegelsesenergi til strøm, og etablere en konkurransedyktig ny fornybar energikilde i fremtiden.
Bygger på kjent vindmølleteknologi Tidevannskraftverket består av en stor propell med ti meter lange vinger og en generator som er plassert på 40 meters dyp. Det bygger med andre ord på kjent vindmølleteknologi, men omgivelsene er nye, og utstyret må tilpasses vann og havstrømmer.
Strømningene i vann har større kraft enn luftstrømninger, slik at rotorene i vannmøllene må tåle langt større belastninger enn vindmøller. I Kvalsundet er strømmen opp mot 2,5 meter i sekundet.
På den annen side er tidevannsstrømmer helt forutsigbare. Dette har gjort det enklere å dimensjonere anlegget, og man vet med sikkerhet hvilke krefter utstyret kommer til å bli utsatt for. Man kan også anslå med noenlunde sikkerhet hvor mye strøm man kan forvente at det blir produsert, og når den produseres.
Store forventninger Hovedaksjonærene av industriprosjektet som kalles Det blå konsept, er Statoil ASA, ABB Holding AS, Troms Kraft AS, Alta Kraftlag AL og Hammerfest Elverk AD og Hammerfest Næringsinvest AS.
Eierne har store forventninger til prototypen. Målet er at kraftverket i Kvalsundet med tiden skal ha 20 slike møller. Det er med andre ord snakk om hel park med undersjøiske møller.
Det skal være nok til å dekke strømbehovet for 7000 husstander. Storsatsing i England Utenfor kysten av Storbritannia er det ganske stor forskjell mellom flo og fjære.
Derfor er det ingen tilfeldighet at det satses på tidevannsteknologi i dette landet. Med støtte fra EU og regjeringen er det satt i gang forsøk med tidevannskraftverk, blant annet utenfor kysten av Devon og Shetland.
Først eller nr. 2?
Marine Current Turbines er navnet på et engelsk selskap som arbeider med et undervannsmølleprosjekt utenfor Lynmouth, Devon. Selskapet har utviklet en undervannsmølle som drives av tidevannet.
Den er nå til testing. Møllen har mye til felles med tidevannskraftverket i Kvalsundet og har omtrent den samme effekten, ca. 300 kW. Prosjektet har mottatt støtte fra EU samt engelske og tyske myndigheter.
På sin hjemmeside skryter selskapet av at det blir verdens første tidevannskraftverk, men det må tas med en klype salt. Norge ligger nok et hestehode foran.
På rekke og rad Marine Current Turbines vil satse på vindmølleteknikken akkurat som tidevannskraftverket i Kvalsundet. Det vil bli montert undersjøiske vindmølleblader med en diameter på 15-20 meter.
Men i motsetning til kraftverket i Kvalsundet der alt er plassert på havbunnen, vil en del toppen på vindmøllene stikke over havoverflaten i Lynmouth-prosjektet. Selskapet har funnet ut at en slik løsning er mer praktisk med hensyn til reparasjon, vedlikehold osv. enn om hele møllen skulle være under vann.
Frem mot 2005 tenker man tenker å bygge en hel park av slike møller som til sammen skal produsere 4-5 MW.
Mølle med "hvalfinne"
Et annet engelsk selskap, Stingray Engineering Business Ltd., har utviklet en undervannsmølle uten blader, men med to plater som beveger seg opp og ned med tidevannet.
Bladene ligner på halefinnen til en hval. Havmøllen står på havbunnen av Yell-sundet utenfor Shetlandsøyene, der den gjennomgår en test. Møllen produserer rundt 100 kW.
Annonse
Annonse
