Mindre salt i ost og skinke

– Ost, kokt skinke, leverpostei og farseprodukter er hverdagsprodukter. Når vi får ned saltmengden i disse matvarene, kan det få merkbar betydning for folkehelsa, sier Randi Kvarberg i Stabburet.
  
Hun er prosjektleder for et treårig forskningsprosjekt der sentrale norske industribedrifter skal samarbeide med matforskere på Nofima.

Målet er å få ned saltmengden i ost, kokt skinke, posteier og farsemat med 25 prosent.
  
– Det handler ikke om vanlig produktutvikling, men om å bruke forskning for å finne fram til mat som er bedre for helsa.

Matindustrien jobber nå intenst med å redusere saltet i tråd med de nye kostholdsrådene, sier direktør Roald Gulbrandsen i NHO Mat og Drikke, som organiserer matbedriftene her i landet.

Konkurrenter
Prosjektlederen i Stabburet mener det er naturlig at bedrifter som vanligvis konkurrerer med hverandre, samarbeider om salt.
  
– Vi har en felles utfordring når det gjelder saltinnhold i maten. Det handler både om salterstattere, produksjonsmetoder og hvor mye vi kan fjerne av saltet før det går ut over smaken.

Vi vet at forbrukerne reagerer hvis saltet reduseres for fort, sier Randi Kvarberg.
  
I tillegg til Mills, Tine, og Stabburet deltar kjøttbedriften Ådne Espeland i saltprosjektet.
  
– Vi jobber på tvers av både bedrifter og bransjer og tar dermed et felles ansvar for å utvikle produkter som er bedre for folkehelsa.

Det er ikke nok hvis bare én av matbedriftene reduserer saltinnholdet.

Mange tester
Saltprosjektet har oppstart til høsten og har en kostnadsramme på nær 13 millioner kroner.

Bedriftene dekker selv 60 prosent av kostnadene. Resten er finansiert gjennom Forskningsrådet.
  
– Det er vanskelig å redusere saltinnholdet i matvarer uten at det går ut over smak, holdbarhet eller konsistens.

Mange tester og mye forsøksproduksjon må til for å finne fram til metoder som fungerer, sier direktør Camilla Røsjø i forskningskonsernet Nofima.
  
Bedriftene skal få veiledning og hjelp til å kjøre tester, bedømme resultater og legge opp produksjonen på en mest mulig effektiv måte.
  
– Ved å satse på forskning får bedriftene jobbet mer systematisk med saltreduksjonen.

Det kan gi raskere produktutvikling og kostnadsbesparelser.

For forskningsmiljøene betyr dette bedre kunnskap om bedriftene og de krav og utfordringer de har i forhold til kunder og forbrukere, sier Røsjø.