Annonse
24.11.2003
Mye å hente på skadeforebygging
Svært mange av Norges bedrifter er i ferd med å få HMS på plass rent teknisk, men fortsatt slites det med å gjøre dette arbeidet til kontinuerlig forbedringsarbeid.
Dersom samtlige ansatte skal kunne involveres i organisasjonens HMS-arbeid, er forenkling en forutsetning. Ikke minst er det viktig at man ikke "overdokumenterer". Dette sier adm. direktør i HMS Senteret, Starum, Lotte Ekornes, til Ny Teknikk.
Mange mindre bedrifter sliter med å synliggjøre HMS-arbeidets plass i den daglige driften. Det blir "pliktrunder" for å tilfredsstille myndighetskrav i stedet for satsning for økt verdiskapning.
Fokuser riktig I Norge er det i dag slik at nesten 20 % av landets BNP brukes på skader og skadebehandling. Det er store tall vi snakker om. Et område som ofte kritiseres, er det omfanget HMS-arbeidet har her til lands.
Vi snakker om mer enn 60 lover, 1000 forskrifter og 500 EU-direktiver, som er fordelt på 21 etater og 10 departementer, samt kommunale og fylkeskommunale myndigheter. Med dette som et utgangspunkt vil bedriftene ikke komme i mål.
I stedet er det viktig å ta tak i bedriftens egne risikoer og rutinene som skal til for å forebygge skader og helsesvikt og redusere grunnlaget for "lekkasjer".
Verdifullt Skadeforebygging er svært viktig for å opprettholde og øke verdiskapningen i samfunnet så vel som i den enkelte organisasjonen.
I praksis innebærer skadeforebygging at man unngår og begrenser skader, øker kunnskapsnivået i organisasjonen, endrer atferden slik at man har færre feil og får et forbedret image i markedet.
Men skal man oppnå disse og andre synergier av bedret HMS-arbeid, er man nødt til å ha skikkelig formulerte mål og få hele organisasjonen - fra toppleder til "gulvet" - engasjert i arbeidet, understreker hun.
Ved HMS Senteret forfekter man en "HMS metodikk" som skal hjelpe organisasjoner til å bedre sitt HMS-arbeid.
Denne metodikken har form av et hjul og består av fire deler:
* Registrér farlige/uønskede forhold.
* Reagér på disse forholdene med forbedringstiltak.
* Revidér om tiltakene var hensiktsmessige.
* Repetér ved å starte på nytt igjen.
Det er ingen kunst å "avsløre" om en organisasjon driver et godt og systematisk HMS-arbeid. Her er det nemlig lett å være "kjenner".
Blant de viktigste områdene vi ser dette på, er at
A) målsettinger og resultater er kjent i hele organisasjonen,
B) oppgaver, roller og ansvar er fordelt og akseptert,
C) forbedringsmuligheter blir registrert og fulgt opp
D) besluttede tiltak blir gjennomført,
Dette forteller Ekornes og legger til: - Også resultatenes tall er klare. Godt HMS-arbeid leder til økt lønnsomhet, trivsel og sikkerhet.
Utfordringer Ifølge Ekornes er dette de viktige utfordringene i dagens HMS-arbeid:
* Inkluderende arbeidsliv
* Omstilling (fokus på god praksis)
* Nye arbeidsformer / ny teknologi
* Eldrebølgen - arbeidslinje
* Kulturelt mangfold
* Helhetstenking
* Ledelse som tar ansvar
* Ansatte som tar medansvar
* Pedagogiske verktøy og kvalitet
* Kompetanse
Mange mindre bedrifter sliter med å synliggjøre HMS-arbeidets plass i den daglige driften. Det blir "pliktrunder" for å tilfredsstille myndighetskrav i stedet for satsning for økt verdiskapning.
Fokuser riktig I Norge er det i dag slik at nesten 20 % av landets BNP brukes på skader og skadebehandling. Det er store tall vi snakker om. Et område som ofte kritiseres, er det omfanget HMS-arbeidet har her til lands.
Vi snakker om mer enn 60 lover, 1000 forskrifter og 500 EU-direktiver, som er fordelt på 21 etater og 10 departementer, samt kommunale og fylkeskommunale myndigheter. Med dette som et utgangspunkt vil bedriftene ikke komme i mål.
I stedet er det viktig å ta tak i bedriftens egne risikoer og rutinene som skal til for å forebygge skader og helsesvikt og redusere grunnlaget for "lekkasjer".
Verdifullt Skadeforebygging er svært viktig for å opprettholde og øke verdiskapningen i samfunnet så vel som i den enkelte organisasjonen.
I praksis innebærer skadeforebygging at man unngår og begrenser skader, øker kunnskapsnivået i organisasjonen, endrer atferden slik at man har færre feil og får et forbedret image i markedet.
Men skal man oppnå disse og andre synergier av bedret HMS-arbeid, er man nødt til å ha skikkelig formulerte mål og få hele organisasjonen - fra toppleder til "gulvet" - engasjert i arbeidet, understreker hun.
Ved HMS Senteret forfekter man en "HMS metodikk" som skal hjelpe organisasjoner til å bedre sitt HMS-arbeid.
Denne metodikken har form av et hjul og består av fire deler:
* Registrér farlige/uønskede forhold.
* Reagér på disse forholdene med forbedringstiltak.
* Revidér om tiltakene var hensiktsmessige.
* Repetér ved å starte på nytt igjen.
Det er ingen kunst å "avsløre" om en organisasjon driver et godt og systematisk HMS-arbeid. Her er det nemlig lett å være "kjenner".
Blant de viktigste områdene vi ser dette på, er at
A) målsettinger og resultater er kjent i hele organisasjonen,
B) oppgaver, roller og ansvar er fordelt og akseptert,
C) forbedringsmuligheter blir registrert og fulgt opp
D) besluttede tiltak blir gjennomført,
Dette forteller Ekornes og legger til: - Også resultatenes tall er klare. Godt HMS-arbeid leder til økt lønnsomhet, trivsel og sikkerhet.
Utfordringer Ifølge Ekornes er dette de viktige utfordringene i dagens HMS-arbeid:
* Inkluderende arbeidsliv
* Omstilling (fokus på god praksis)
* Nye arbeidsformer / ny teknologi
* Eldrebølgen - arbeidslinje
* Kulturelt mangfold
* Helhetstenking
* Ledelse som tar ansvar
* Ansatte som tar medansvar
* Pedagogiske verktøy og kvalitet
* Kompetanse
Annonse
Annonse
