Tveit Smie – gamle tradisjoner og nye trender

Begynnelsen
Da landbruksmekaniker og verkstedeier John Tveit høsten 1962 ble bedt om å lage noen møbelbeslag for Krogenæs møbler, ante han neppe hva det ville føre med seg.

Mindre enn ett år senere var etterspørselen etter smijernsartiklene så stor at han hadde ansatt to personer til å ta seg av denne delen av virksomheten, og bedriften vokste raskt i årene som fulgte.
I dag er Tveit smie en livskraftig bedrift med 20 ansatte.

Neste generasjon – og neste igjen
John Tveits sønn, Jan, utdannet seg til verktøymaker og overtok som daglig leder i 1979. I dag er det Jans datter, Hege, som leder bedriften.
Arbeidsstokken har vært usedvanlig stabil.
Den aller første som ble ansatt i 1963, gikk av med pensjon i 2007, og åtte av de ansatte har fått Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste.
Det sier sitt om yrkesstolthet og arbeidsglede!

Johns egne modeller
John Tveit tegnet selv mange av modellene som har blitt klassikere, av og til i samarbeid med ansatte.
Du kan nesten si at han designet den norske hyttestemningen – blant de over 300 artiklene finner du mye som bringer minner om tyrived og våte ullsokker.

Her er gnistfangere, lysetaker, lamper og lampetter, ornamenter, værhaner og dørklinker – akkurat slik du husker dem fra barndommens hytteturer.

Men selv om de opprinnelige modellene holder seg godt, har det allikevel vært naturlig å utvide sortimentet med mer moderne produkter fra eksterne designer.
Yngre generasjoner setter pris på flere valgmuligheter – og da skal de få det.

I en tid da selv de norskeste produkter lages i utlandet, har Tveit smie valgt å forbli på Hundorp og bruke norske underleverandører.

Tradisjonsrikt håndverk
I tusener av år har menneskene tvunget jernet ut av jorda.
Først for å lage redskaper og våpen, men etter hvert også for å skape gjenstander som er gode å hvile øynene på.
De som tørker svetten fra panna i dagens smier, står altså i en stolt håndverkstradisjon. Og det er ikke bare i Norge denne tradisjonen er levende. Middelhavslandene og California i USA er eksempler på områder der smijernskunsten fortsatt har en viktig plass.

Mange varer som selges som smijern i dag, er kaldbøyd.
En smeds håndhamrede arbeider har imidlertid en karakter som ikke kan kopieres gjennom maskinprodusert, kaldbøyd metall, det kan du både se og kjenne.
Ingen håndverker utfører samme arbeidsprosess på nøyaktig samme måte hver gang – selv modeller som lages i større serier, vil se litt forskjellige ut.
Så det er mange slag som skal hamres og mange operasjoner som skal utføres før et produkt forlater Tveit smie.
Prismessig er det derfor ikke mulig å konkurrere med maskinproduksjon. Men den som aksepterer prisforskjellen, får solide håndverkprodukter som speiler menneskenes evige glede over å kombinere nytte og skjønnhet.

Smijern på bestilling
Tveit smie har mange kunder som bestiller spesialtilpassede produkter, og noen av dem kommer igjen gang etter gang.
Det kan dreie seg om porter (for eksempel til eventyrslottet på Hunderfossen), dørhåndtak (blant annet til Per Gynt-gården på Hågå), spesialverktøy, vinstativ, vedstativ – og ikke minst beslag i alle tenkelige varianter.
Hvis du har funnet et gammelt skap med ødelagte beslag på loftet, kan du få laget og satt på nye.

Har du en idé om hva du vil ha, men finner det ikke i noen butikk?
Da kan du ta med en skisse til Tveit smie og få et pristilbud.
Dermed er det mulig å få laget akkurat den lysekrona du ønsker deg over spisebordet eller en knaggrekke som passer perfekt slik at du få utnyttet veggplassen i gangen på hytta.
Det er for øvrig ikke bare smijern som produseres i smia, også andre metallprodukter kan bestilles etter skisse. I tillegg kan man levere gjenstander som man ønsker lakkert, for eksempel arvegods som trenger oppussing eller gjenstander man har laget selv.

En vare eller et klenodium?
Hva er det så som får oss til å ønske oss noe helt spesielt, noe vi ikke kan få kjøpt i butikken?

Mange som jobber med trender, mener at det er et tegn på at vi søker oss bort fra "bevisstløst" kjøpejag og heller leter etter produkter og opplevelser som øker livskvaliteten.

I mange bransjer er det også tydelig at bedriftene deler seg i to grupper – de som konkurrerer på pris, og de som satser på kvalitet, opplevelser og personlig service.
De sistnevnte vet at kundene ikke er så opptatt av pris hvis de får et særpreget produkt som representerer noe opprinnelig og ekte.
Det kan være en ny lås til bestemors gamle brudekiste, en stol som er en kopi av den ødelagte du fant da du var på skattejakt på loftet hos foreldrene dine eller et smykke der du legger inn et symbol som betyr mye for deg.

Å bestille et slikt produkt, gå og glede seg til å hente det, og deretter ta det med hjem – det er noe annet enn å stikke innom et sted og se om du finner noe som er ok.

Det norske, landlige og andre trender
Her i Norge har vi ikke alltid vært så stolte av det som er "typisk norsk", det som representerer gamle norske tradisjoner.
Dette forandret seg kanskje noe etter OL på Lillehammer, men fortsatt lar vi oss lettere imponere over noe som kommer fra utlandet.
Den nederlandske trendpioneren Li Edelkoort, som har inspirert den kreative industrien gjennom tiår, mener nordmenn er på rett vei, men at vi kan bli "enda norskere" og mer stolte av det som er unikt for vår kultur.
"Vi er på vei inn i en optimistisk periode der vi vil søke tilbake til det nære og koselige," sier hun. "Tradisjonelle teknikker og landlig design vil kobles sammen med ny teknologi og ung optimisme." Det høres da ut som en oppskrift på det gode liv?

Nordmenn har blitt verdensvante, multietniske og godt utdannet. De fleste av oss har god økonomi, vi har alt vi har behov for og mye mer.
Den gode økonomien har ledet til at vi nå har overskudd til å bry oss mer om naturen og om rettferdig handel – det speiler seg også i interiørtrendene.
Vi har blitt ganske trygge på oss selv og vår egen identitet og kjøper ikke lenger en ferdig "look" fra katalogene, men plukker og mikser arvegods, loppemarkedsfunn og reiseminner med ny design.
Vi ønsker ikke lenger å velge materialer bare for øyeblikket, vi velger på øverste hylle i varige materialer, vi tenker igjen på at våre byggverk også skal komme fremtidige generasjoner til gode. Trendanalytikerne sier det er flere trender som råder:

"Shabby Chic" forblir
Det gode liv på landet – inspirert av fransk og skandinavisk landstil har kommet for å bli.
Fremveksten av storgårder som har åpnet dørene til både herskapshus og drengestuer for publikum har vist oss en skjønnhet vi gjerne vil gjenskape hjemme – både innendørs og i hagen.
Til hagen lar vi oss inspirere av gamle hvitmalte støpejerns- og smijernsmøbler, vakre lyslykter – og ikke minst har nostalgiske blomster i alle rød- og rosanyanser fått en renessanse!
Innendørs gjenbruker vi gamle møbler, maler i duse pasteller, henger opp vakre lysekroner, vi dekorerer med sinkbøtter, bruksgjenstander i emalje og fargerike pressglass.

De nordiske historiene
Den nye selvsikkerheten vi føler som verdensvante har gjort at vi nå ser på vår egen bakgrunn i et nytt lys.
Kokkene våre har begynt å lage mat med kortreiste råvarer med røtter i det nordiske kjøkkenet – like gjerne som de lager retter fra den klassiske gastronomien med importerte varer.

Klesdesignere kommer like gjerne fra Fagernes som fra Paris, norske arkitekter gjør det godt internasjonalt, vi har igjen tatt dialektene i bruk og interiørdesignere ser like gjerne på vår egen historie for inspirasjon som å se på hva utenlandske designere gjør.
Treskurd, rosemaling, smijern, vev og strikk – alt er på veg tilbake i nye former.

Det er naturfargene som dominerer i denne trenden; svart, alle nyanser av brunt, alle nyanser av grått, alle grønntonene i skogen, røde farger fra frukt og bær, men også blå- og hvittonene i den vakre nordiske vinteren. Materialene er tre, stein, skinn, ull, lin, smijern og grovt glass.

"Eco Chic" kommer
Vi tenker mer på hva vi kjøper med oss hjem fra reiser – meningsløse suvenirer er helt klart på vei ut.
Med oss fra reisen har vi med oss håndverk og kunsthåndverk skapt av lokale produsenter på feriestedet, vi har med oss funksjonelle gjenstander og naturmaterialer.
Vi blir inspirert av ornamentikk, farger og former – og økologi og bærekraftig utvikling er fundamentet for denne trenden.
Materialene er gjerne resirkulerte, økologiske og naturlige, produktene er både lokale og globale – men aldri masseprodusert.
Fargene er inspirert av natur og kultur fra hele verden; og interessant nok er disse globale fargene de samme som de nordiske.

Progressiv skreddersøm og fargerik nostalgi
Ironi og humor, nye materialer, tradisjonelle materialer brukt på nye måter, sterke farger og en sterk kjærlighet for all slags teknologi preger denne retningen.
Gjerne kombineres den med klassiske retromøbler fra 40- og 50-tallet som tøffes opp og spesialtilpasses nye designmøbler.
Visuell inspirasjon hentes fra dataspill, tegneserier og popkunst.
Gamle reklameplakater, fargesterke hermetikkbokser, plastdesign fra 60- og 70-tallet kompletterer uttrykket.