Ny teknologi og gamle tradisjoner = bedre isolasjon og mindre ressursbruk

Dessuten reduseres forbruket av trevirke med nesten 80 %. Isolaft har gått helt tilbake til middelalderen for å finne modellen for Isolaft-stokken.

Den gangen var ovale stokker et tegn på velstand fordi de krevde grove stokker for å gi tilstrekkelig veggtykkelse. Med så grovt tømmer kunne man dessuten lage stokkene jevne i hele lengden.

Ressursbesparende
Middelalderens grove tømmer trengte også mer tid enn vi har i dag. Det tok fire år fra trærne ble valgt i skogen til de var ferdige for bruk.

Det gjaldt nemlig å få vraket stokker som sprakk eller vred seg, slik at veggene motstod vann og vind.

I våre dager er grovt tømmer kostbart, og ved lafting av hytter kreves mye tømmer av høy kvalitet, så byggemåten er ressurskrevende. Men Isolaft forteller at de får fire ganger så mye ut av hver stokk som ved normal produksjon av laftede hytter, og at de derfor kan produsere til gunstig pris.

Og veggene i de patenterte Isolaft-stokkene er dessuten garantert tette mot både vann og vind. 

Isolasjonsevne
Isolaft opplyser at veggene isolerer tre ganger bedre enn tilsvarende massivt tømmer og fem ganger bedre enn tømmer fra år 1900.

Den avtrappende streken viser hvor mye varme pr. sekund som går gjennom én kvadratmeter vegg når temperaturforskjellen mellom ute og inne er 1 °C for de forskjellige veggtypene.

Selvlåsende lafteknuter og usynlige ledninger
Et Isolaft-bygg minner litt om bygging med legoklosser i storforamt. Lafteknutene er av kompositt, og stokkene monteres med et klikk.

Hvis fundamentet er klart, går det derfor an å sette opp en hytte på få dager.
  
Ønsker man å utvide hytta, er det en enkel sak å hekte av endestykkene og fortsette veggene.
  
Inne i hver laftestokk ligger det kanaler til ledninger og kabler. Man kan derfor bore et hull, dra legningene inne i veggen og trekke dem ut der man ønsker elektrisk punkt.