14.09.2007
Plastgjenvinning i medvind
Stadig flere norske husholdninger og bedrifter kildesorterer plastemballasje.
I 2006 ble 29 % av plastemballasjen materialgjenvunnet, mens målet er å oppnå 30 % i løpet av 2008. Selv om mengden plastemballasje øker fra år til år, øker gjenvinningen enda mer.
– Emballasjeretur AS, selskapet som har ansvaret for returordningene for brukt plastemballasje, drikkekartong og emballasjekartong, er glade for den økte miljøbevisstheten.
Samtidig er de gode resultatene også et resultat av at bedrifter og husholdninger finner innsamlingssystemet fornuftig, sier adm. dir. Lisbeth Solgaard i Emballasjeretur.
Fokus på klimaendringene er en medvirkende årsak til at stadig flere kommuner velger å innføre kildesorteringsløsninger for sine innbyggere.
I dag har ca. 60 % av norske husholdninger tilgang på kildesorteringsordning for plastemballasje. Plasten som samles inn fra husholdningene, materialgjenvinnes nå i Sverige, der minst 75 % av den blir gjenvunnet.
Det er også fra husholdningene Emballasjeretur har sett den største veksten i plastinnsamlingen det siste året.
– De største mengdene kommer fremdeles fra næringslivet, og vi ønsker også å øke innsamlingsandelen av brukt plastemballasje fra næringslivet, sier Solgaard.
– Årsaken er at det er den plastemballasjen som er best egnet for materialgjenvinning. Denne plastemballasjen sorteres av hver enkelt bedrift og er deretter klar for gjenvinning.
Når det gjelder husholdningsplasten, må denne ettersorteres, siden den består av flere forskjellige plasttyper.
Selv om ettersorteringen er automatisert, bidrar dette til å gjøre gjenvinning av husholdningsplasten dyrere enn næringslivsplast, forklarer Solgaard.
For å øke innsamlingsandelen fra næringslivet har Emballasjeretur gradvis liberalisert markedet for salg av brukt plastemballasje.
Fraksjonene bedriftene sorterer er: plastfolie, flasker, kanner og brett (hardplast), vevde PP-sekker, EPS (Isopor), energi og plastemballasje som har inneholdt farlige stoffer.
Flasker, kanner og brett har innsamlerne kunnet selge fritt i et par år. PP-sekker kan selges helt fritt i 2007, mens folie fremdeles bare delvis kan selges fritt.
– Årsaken til at vi reduserer vår rolle som markedsaktør, er at vi ønsker å legge til rette for at markedet skal fungere best mulig, sier Solgaard.
Dette gjør det mulig for innsamlerne å tjene mer penger på salg av brukt emballasje. Vi tror denne løsningen vil fungere som et incentiv for innsamlerne til å samle inn enda større mengder plastemballasje.
Dette har også vært et uttalt ønske fra innsamlerne, og vi er sikre på at det vil være til det beste for dem og oss.
I 2007 er hovedmålene til Emballasjeretur å øke gjenvinning av næringslivsplast, øke mekanisk materialgjenvinning av husholdningsplast, fase ut kjemisk gjenvinning og ha et spesielt fokus på bygg- og anleggssektoren.
– Emballasjeretur AS, selskapet som har ansvaret for returordningene for brukt plastemballasje, drikkekartong og emballasjekartong, er glade for den økte miljøbevisstheten.
Samtidig er de gode resultatene også et resultat av at bedrifter og husholdninger finner innsamlingssystemet fornuftig, sier adm. dir. Lisbeth Solgaard i Emballasjeretur.
Fokus på klimaendringene er en medvirkende årsak til at stadig flere kommuner velger å innføre kildesorteringsløsninger for sine innbyggere.
I dag har ca. 60 % av norske husholdninger tilgang på kildesorteringsordning for plastemballasje. Plasten som samles inn fra husholdningene, materialgjenvinnes nå i Sverige, der minst 75 % av den blir gjenvunnet.
Det er også fra husholdningene Emballasjeretur har sett den største veksten i plastinnsamlingen det siste året.
– De største mengdene kommer fremdeles fra næringslivet, og vi ønsker også å øke innsamlingsandelen av brukt plastemballasje fra næringslivet, sier Solgaard.
– Årsaken er at det er den plastemballasjen som er best egnet for materialgjenvinning. Denne plastemballasjen sorteres av hver enkelt bedrift og er deretter klar for gjenvinning.
Når det gjelder husholdningsplasten, må denne ettersorteres, siden den består av flere forskjellige plasttyper.
Selv om ettersorteringen er automatisert, bidrar dette til å gjøre gjenvinning av husholdningsplasten dyrere enn næringslivsplast, forklarer Solgaard.
For å øke innsamlingsandelen fra næringslivet har Emballasjeretur gradvis liberalisert markedet for salg av brukt plastemballasje.
Fraksjonene bedriftene sorterer er: plastfolie, flasker, kanner og brett (hardplast), vevde PP-sekker, EPS (Isopor), energi og plastemballasje som har inneholdt farlige stoffer.
Flasker, kanner og brett har innsamlerne kunnet selge fritt i et par år. PP-sekker kan selges helt fritt i 2007, mens folie fremdeles bare delvis kan selges fritt.
– Årsaken til at vi reduserer vår rolle som markedsaktør, er at vi ønsker å legge til rette for at markedet skal fungere best mulig, sier Solgaard.
Dette gjør det mulig for innsamlerne å tjene mer penger på salg av brukt emballasje. Vi tror denne løsningen vil fungere som et incentiv for innsamlerne til å samle inn enda større mengder plastemballasje.
Dette har også vært et uttalt ønske fra innsamlerne, og vi er sikre på at det vil være til det beste for dem og oss.
I 2007 er hovedmålene til Emballasjeretur å øke gjenvinning av næringslivsplast, øke mekanisk materialgjenvinning av husholdningsplast, fase ut kjemisk gjenvinning og ha et spesielt fokus på bygg- og anleggssektoren.