07.03.2007
Nye drikkevaner gir lysere tider for mørkt øl
For 50 år siden drakk vi mer mørkt øl enn lys pils. Så forsvant bayer og andre fyldige øltyper nesten helt. Nå er de på vei tilbake.
Aass Bryggeri har økt salget av bayer med 46 prosent de to siste årene, til 167 537 liter i fjor. Selv om produksjonen er liten sammenlignet med de lyse øltypene, tror bryggeriet på en lys fremtid for fyldigere øl.
Stadig flere kvinner faller for bayer. Det kan skyldes at ølet har liten bitterhet og god sødme. Vi har så stor tro på bayerølet at vi nå har begynt å tappe det på boks, sier direktør Terje Aass ved Aass Bryggeri.
Historisk sus
Bayer er en av de eldste øltypene vi har i Norge. Aass Bryggeri, som er landets eldste, begynte å brygge ølet allerede i 1842. Det har de gjort uavbrutt siden.
Så sent som i 1950-årene utgjorde bayer over 20 prosent av ølet vi drakk i Norge. Den gamle 0,7 litersflasken som ble kalt murer, var bayer og ikke pils, forteller Terje Aass.
For fem år siden var bayerølet nede i mikroskopiske 0,2 prosent av det totale ølsalget. Bryggeriforeningen fører ikke lenger statistikk over øltyper, så det er uklart hvor stort salget er i dag.
Nå ser vi en økende interesse for mangfoldet av øl som finnes i verden. Nisjeprodusenter og mikrobryggerier er gode eksempler på det. Bayer er en viktig del av norsk øltradisjon og fortjener en renessanse, sier Aass.
Til mat og i mat
Bayer er brygget på en annen malttype enn pils, noe som gir en tydeligere maltsmak. Bayer er fyldigere i smaken enn pils, men ikke så kraftig som bokkøl og juleøl.
Øltypen passer godt til en rekke mattyper, ikke minst til oksekjøtt og vilt. Pikant krydder som chili og curry matcher også bayerølet godt.
Dessuten er bayerøl en spennende ingrediens i sauser og i marinader. Vi serverer bayergryte til gjester i Gildehallen på bryggeriet hver uke hele året. Det er nok ingen andre øltyper som brukes så mye i matlaging, sier Terje Aass.
Ølforeningen Drammens Ølets Venner har en egen bayerforening, Den Drafnensiske Bayer Loge, som har en rekke kulturelle bayerritualer i tiden mellom høstjevndøgn og vårjevndøgn.
Kan blandes
Bayer er også godt egnet som koseøl og krever ikke mat som følge. Ølet bør ikke serveres helt kaldt, men ved 10–12 grader for å få fram smaken best mulig. Det er faktisk lov å blande ulike øltyper.
– Her i distriktet er det ikke uvanlig å blande pils og bayer. Såkalt toppet bayer består av to deler bayer og en del pils. Det lysner bayeren og gjør den mer bitter, sier bryggerisjef Terje Aass.
Stadig flere kvinner faller for bayer. Det kan skyldes at ølet har liten bitterhet og god sødme. Vi har så stor tro på bayerølet at vi nå har begynt å tappe det på boks, sier direktør Terje Aass ved Aass Bryggeri.
Historisk sus
Bayer er en av de eldste øltypene vi har i Norge. Aass Bryggeri, som er landets eldste, begynte å brygge ølet allerede i 1842. Det har de gjort uavbrutt siden.
Så sent som i 1950-årene utgjorde bayer over 20 prosent av ølet vi drakk i Norge. Den gamle 0,7 litersflasken som ble kalt murer, var bayer og ikke pils, forteller Terje Aass.
For fem år siden var bayerølet nede i mikroskopiske 0,2 prosent av det totale ølsalget. Bryggeriforeningen fører ikke lenger statistikk over øltyper, så det er uklart hvor stort salget er i dag.
Nå ser vi en økende interesse for mangfoldet av øl som finnes i verden. Nisjeprodusenter og mikrobryggerier er gode eksempler på det. Bayer er en viktig del av norsk øltradisjon og fortjener en renessanse, sier Aass.
Til mat og i mat
Bayer er brygget på en annen malttype enn pils, noe som gir en tydeligere maltsmak. Bayer er fyldigere i smaken enn pils, men ikke så kraftig som bokkøl og juleøl.
Øltypen passer godt til en rekke mattyper, ikke minst til oksekjøtt og vilt. Pikant krydder som chili og curry matcher også bayerølet godt.
Dessuten er bayerøl en spennende ingrediens i sauser og i marinader. Vi serverer bayergryte til gjester i Gildehallen på bryggeriet hver uke hele året. Det er nok ingen andre øltyper som brukes så mye i matlaging, sier Terje Aass.
Ølforeningen Drammens Ølets Venner har en egen bayerforening, Den Drafnensiske Bayer Loge, som har en rekke kulturelle bayerritualer i tiden mellom høstjevndøgn og vårjevndøgn.
Kan blandes
Bayer er også godt egnet som koseøl og krever ikke mat som følge. Ølet bør ikke serveres helt kaldt, men ved 10–12 grader for å få fram smaken best mulig. Det er faktisk lov å blande ulike øltyper.
– Her i distriktet er det ikke uvanlig å blande pils og bayer. Såkalt toppet bayer består av to deler bayer og en del pils. Det lysner bayeren og gjør den mer bitter, sier bryggerisjef Terje Aass.