Vindkraft i motvind

Regjeringen legger opp til at vindkraftprosjekter skal støttes med 8 øre per kilowattime produsert kraft. 

  

Det foreslåtte støttebeløpet er på langt nær høyt nok. Vindkraftsatsingen er i ferd med å rakne, sier kommunikasjonsdirektør Kristian Pladsen i Energibedriftenes landsforening, EBL.

 

Tommelen ned

En rekke vindkraftprosjekter har allerede fått konsesjon, eller er nær ved å få. Det gjelder blant annet Ytre Vikna, Høg-Jæren og Kvitfjell.

 

I tillegg vil det trolig bli gitt flere konsesjoner før jul. EBL har kartlagt hva de potensielle utbyggerne mener om støtten.

  

Bare 15 prosent av vindkraftprosjektene som har fått konsesjon, er vedtatt utbygd. De øvrige er lagt på is på grunn av for dårlige støtteordninger, sier Pladsen.

  

Med dagens priser på anleggstjenester og vindturbiner anslår EBL at et typisk vindkraftprosjekt vil trenge minst 50 øre per kilowattime i inntekter for å bli lønnsomt.

 

Den planlagte støtten og langsiktige kraftpriser ligger vesentlig under dette i dag.

 

Underskudd 

I Norge bruker vi mer kraft enn vi produserer. I gjennomsnitt importerer vi rundt 7 terrawattimer (TWh) i året.

 

Prosjekterte vindkraftanlegg som er klare for investeringsbeslutning, utgjør i dag 1,5 TWh. Denne sårt tiltrengte ekstraproduksjonen blir nå satt på vent. 

  

I snart ti år har det vært et uttalt mål å etablere en årlig vindkraftproduksjon på 3 TWh årlig innen 2010. Den foreslåtte støtteordningen er den endelige bekreftelsen på at målet ikke blir nådd, sier Pladsen.

  

Styret i Nord-Trøndelag Energiverk, NTE, har vedtatt en begrenset utbygging av Ytre Vikna vindmøllepark. Det betyr at knapt en tredjedel av kraftmengden som NTE har fått lov til å bygge ut, blir realisert.

  

Den reduserte utbyggingen skyldes at de statlige rammebetingelsene ikke er gode nok, ifølge en pressemelding fra selskapet.

 

Vann og biomasse

Regjeringens mål er at energieffektivisering og satsing på fornybar kraftproduksjon skal bidra med 30 TWh innen 2016.

 

I tilegg til 8 øre til vindkraft skal også vannkraftverk og kraft fra biomasse få støtte, på henholdsvis 4 og 10 øre per kilowattime. 

  

For vannkraftverk anslår vi at støtten vil føre til 2 TWh ekstra kraftproduksjon. Da tar vi utgangspunkt i at det finnes en stor småkraftportefølje i dag, sier Pladsen.

  

Potensialet til eksisterende vannkraftverk er 10 TWh i året dersom de rustes opp eller utvides, ifølge EBL.

  

Uklare regler gjør at det er umulig å si hvor mye av dette som blir utbygd som følge av kraftstøtten, sier Pladsen.

  

Kraftproduksjon fra biomasse er i praksis bare aktuelt fra anlegg som også leverer store mengder varme, som til industri eller til fjernvarmeanlegg.

  

Rammevilkårene og markedsforholdene for slik varmeproduksjon er derfor av stor betydning for om det også kan utvinnes kraft, sier Pladsen.

  

Støtten til biomasse vil ikke føre til noen ekstra kraftproduksjon i det hele tatt, går det fram av anslagene til EBL.