Fremtid for norsk mat?

Nå skal vi ikke harselere over norsk landbrukspolitikk. Det er det så mange som har gjort allerede.

 

Det som interesserer oss mer, er hvordan vi kan ta vare på norske mattradisjoner og markedsføre disse overfor forbrukerne både her hjemme og i utlandet. Særlig i utlandet.

 

Det er der det store markedspotensialet ligger. Norsk laks, klippfisk og Jarlsbergosten har funnet veien til mange matbord rundt omkring i verden og er gode eksempler på norske matsuksesser.

 

Men ellers skal man lete lenge i et supermarked nede på kontinentet for å finne et norsk matprodukt. Enda så mange stolte mattradisjoner vi har. Men når vi stort sett serverer pasta, pizza og hamburgere til utenlandske turister på besøk her i landet, er det kanskje ikke så rart.

 

Turistene må jo lure på om vi i det hele tatt har noen særnorske mattradisjoner, og derfor spør de kanskje ikke etter det heller, verken her eller der de bor. Det er her noe av problemet ligger.

 

Vi er ikke dyktige nok til å kommunisere det typisk norske til markedet. Men la oss håpe at ordningen Beskyttede betegnelser kan gi et løft. Til nå er det elleve norske matprodukter som har fått lovbeskyttelse av produktnavnene. Det siste er Gamalost fra Vik.

 

Myndighetens mål er at 20 slike produkter skal få slik beskyttelse innen 2008. Det høres lovende ut. For som landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen sier:

 

Lovbeskyttelse av produktnavn er et godt virkemiddel for å ta vare på norsk matkultur og skape stolthet knyttet til matprodukter.

 

Det er også flott å tenke slik. Men beskyttelse er nå en ting, aksept i markedet er noe helt annet. Da kreves det et enda større løft, nemlig profesjonell markedsføring.

 

Her er vi mer skeptiske, men det er lov å håpe. Så svaret på spørsmålet i headingen må bli et litt nølende ja.