Mer norsk mel i norske brød

Den norske mathveten er nå blitt så god at vi blander mye mindre importert mel i hvetemelet, sier markedsdirektør Helge Remberg i Unikorn AS, tidligere Statkorn. 

  

Utenlandsk hvetemel blandes i det norske hvetemelet for å gi bedre bakverk. Nordmenn foretrekker grove brød som er stekt uten form, og derfor må melet ha høyt proteininnhold og den rette proteinkvaliteten.

  

Proteinkvaliteten påvirker styrken og konsistensen til en hvetedeig. Den er også viktig for at brødet skal beholde formen sin under heving og steking, sier Remi Goulignac, sjef for bakerikjeden United Bakeries.

 

Godt mottatt

For bakerne i Norge er bedre norsk hvete gode nyheter. – Bedre norsk mel betyr at vi får bedre brød i Norge. Det er gledelig, både for brødbakere og brødspisere, sier Goulignac.

  

Selv har han lenge sverget til fransk mel. – For oss er kvaliteten det eneste som betyr noe. Vi vil lage så gode brød som mulig, og da kjøper vi det beste melet vi finner, selv om prisen er den dobbelte. Hvis det beste melet nå er det norske, vil vi selvfølgelig vurdere å bruke det, sier han.

 

Avhengig av import

For femti år siden importerte vi så å si all hveten vår. Da hadde vi verken store nok avlinger eller hvetesorter med høyt nok proteininnhold til å være selvforsynte.

  

– Mesteparten av importkornet kommer fra Canada, USA og Kasakhstan. Det er områder med naturgitte forhold for dyrking av hvete med høyt proteininnhold. I tillegg er det en viss import fra EU, sier Remberg.

  

Han sier norske kornbønder dyrker stadig mer hvete. – 2004 var et rekordår. Da ble det dyrket nesten 400 000 tonn hvete i Norge. Det var 60 prosent mer enn i 2002.

  

Noe av veksten skyldes systematisk arbeid med å gjøre den norske hveten bedre. – Det er blant annet nedlagt et betydelig arbeid på sortsutvikling på mathvete de siste årene. Etter hvert har vi fått et mangfold av nye hvetesorter som er godt tilpasset klimaet vårt, sier Remberg.

  

Østfold er det fylket som produserer mest hvete i Norge.