Innhøsting gir korkgulv
Korkgulv er blitt til et bredt sortiment. Det er to hovedgrupperinger: Du kan velge korkgulv i sitt naturlige utseende eller korkgulv påmontert en trefinér som gjør at gulvet ser ut som en parkett.
Et korkgulv som gir den ekte korkfølelsen, betegnes som Cork-O-Floor. Et korkgulv ser aldri likt ut. Selv om gulvene er industrielt produsert, får korkgulvet et mangesidig uttrykk. Mange velger et gulv der fargen er den opprinnelige, men det er fullt mulig å velge farget kork.
Korkgulv leveres i forskjellige størrelser – i plankestørrelser som er så vanlig som parkett, eller som fliser. Velger du fliser, er det enkelt også å kombinere flere farger til et eget designgulv (størrelsen er 30 x 30 cm eller 60 x 30 cm). Det er mulig å kombinere plank- og flisstørrelser, men leggingen blir da mer krevende.
Det såkalte klikksystemet har også gjort sitt inntog på korkgulv. Det betyr at det finnes kvaliteter du kan klikke på plass uten bruk av lim.
Tregulvet med korkegenskaper
Wood-O-Floor er betegnelsen på korkgulvet som gir inntrykk av å være et tregulv fordi kjernen av kork er påmontert et sjikt med ekte tre. Det finnes forskjellige treslag, akkurat som i en parkettkolleksjon.
Et av korkgulvets spesielle egenskaper er at kork gir god lydisolering og en god såkalt gangkomfort. Et kvalitetsgulv har kork både som bakside, en elastisk kjerne og det øverste korksjiktet. Også Wood-O-Floor har da disse egenskapene.
Et øvre slitesjikt av vinyl gjør korkgulvet slitesterkt som andre gulvbelegg. Alternativt kan du legge et korkgulv med en nyhet av året – kork som er mattlakkert med en ekstrem sterk lakk.
Korken i skogen
Korkproduksjon er helt knyttet til land ved Middelhavet, en blanding av primærnæringene skogbruk og jordbruk. Barken på korkeika blir strippet av i sommermånedene av erfarne innhøstere.
En korkskog ligger i tørre områder med lite nedbør der temperaturen ikke kommer under frysepunktet. Det er Portugal som regjerer korkmarkedet med en tredel av all korkskog i verden. Av korken går halvparten til flaskekork og en firedel til gulvbelegg.
Skogsdrift tar tid – også med korkeika. Et tre har produktiv livstid på ca. 150 år. Den første barken kan ikke strippes av før etter 25 år. Selv da kan ikke jomfrubarken brukes til produksjon av annet enn tynne produkter – for eksempel isolasjonsmateriale i bilmotorer.
Deretter strippes barken av hvert niende år. Først etter tredje gang er den tykk nok til å stanse ut flaskekork. Det er nå den overskytende barken gir grunnlaget til produksjon av korkgulv.
Tekst/foto: Tor Henning Støldal/ifi.no