Festflatbrød lovbeskyttes

Skjenning er et løvtynt, trekantet festflatbrød penslet med melk og sukker. Det har sin opprinnelse i bygdene ved indre Trondheimsfjord og Snåsavatnet. Flatbrødet brukes tradisjonelt som tilbehør til Innherredsodd.

Skjenning er en matvare med solid lokal forankring. Flatbrødet er en levende del av den trønderske matkulturen, og vi mener det er viktig at slike matvarer får lovbeskyttelse, sier administrerende direktør Randi Kvissel Haugen i Matmerk.
  
Lovbeskyttelse stiller en rekke krav til lokalt særpreg, tradisjon og klar geografisk opprinnelse. Skjenning oppfyller disse kravene, som et svært lokalt produkt, sier Haugen.

Festmat
Skjenning produseres i dag av sammenslutningen Skjenningsbakeran, som består av bakeriene Hyllan Hjemmebakeri i Snåsa og Røra Bakeri på Inderøy.
  
I historiske bygdebøker omtales Skjenning på 1800-tallet. Det er bare produsenter i det geografiske området Innherred i Nord-Trøndelag som nå kan produsere Skjenning. Råvarene må være lokale.
  
Daglig leder Halvard Neergård ved Røra Bakeri tror de to bakeriene vil ha gevinst av lovbeskyttelsen. Skjenning er ikke bare populært i vårt lokalområde.

Etter hvert som Innherredsodd har kommet i butikkene i andre deler av landet, har vi også fått innpass i butikker på Østlandet.
  
Skjenning er laget av poteter og havre som er dyrket i Innherredsområdet. Neergård dyrker selv havren som inngår i flatbrødet. Akkurat nå er det høysesong for Skjenning, det er en naturlig del av festmaten i konfirmasjoner, dåp og bryllup.

Innherredsodd og Skjenning er festmat. Kombinasjonen av den salte sodden og det søte flatbrødet er veldig god. Det er også mange som bruker Skjenning til spekemat og rakfisk, og til kaffe, sier Halvard Neergård.

Sterke røtter
Randi Kvissel Haugen i Matmerk mener lovbeskyttelsen kan føre til større interesse for en matvare andre steder, og at produsentene kan få bedre betalt for varene.
  
Det skaper eksklusivitet og bidrar til lokal og regional næringsutvikling. Søknaden om lovbeskyttelse av Skjenning har vært til omfattende, offentlig behandling og høring.
  
Den norske ordningen er etablert etter modell fra EU der over 700 matprodukter er lovbeskyttet. I Norge er fire produkter beskyttet, og 16 har søkt.
  
Det er Mattilsynet som står for den endelige godkjenningen, etter saksbehandling i Matmerk.