De nye, farlige yrkene

Nye serviceyrker popper opp i raskt tempo. I dag jobber for eksempel 20 000 nordmenn i callsentre.
  
Innholdet i de nye jobbene styres i stor grad av kunder og teknologi. Lønnen er ofte prestasjonsbasert, og du er i stor grad overlatt til deg selv.
  
– Å behandle kunder betyr ofte sterke påkjenninger man ikke skal sitte alene med. Alle har fremdeles behov for tilhørighet og et kollegialt fellesskap, selv om arbeidsoppgavene og arbeidsplassene endrer seg, sier direktør og lege Geir Riise i Hjelp 24, landets største bedriftshelsetjeneste. 
  
Mange av de skrevne og uskrevne regler i arbeidslivet gjelder ikke i de nye yrkene, mener han

Asbest
Historien viser hvor viktig det er med føre-var-holdninger i arbeidslivet. Da for eksempel asbesten kom, ble den nærmest sett på som et vidundermiddel som kunne brukes til mangt. Etter mange år oppdaget man at den i stedet var helsefarlig. Vi må unngå å gå i samme felle med de nye yrkene, sier Riise. 
  
Ledelsen har derfor fortsatt et stort ansvar for å skape et godt arbeidsmiljø, men de ansatte må få mulighet til å medvirke. Selv om mange av de gamle arbeidsmiljøproblemene er borte, kan nye komme til.
  
– Hvis manglende sosiale rammer på jobben bidrar til fremmedgjøring og manglende sosial integrering, vil vi se flere arbeidstakere med psykiske problemer fremover. Det vil igjen bidra til økt sykefravær og utstøting fra arbeidslivet, sier Riise.

Samlebånd
Det legemeldte sykefraværet for alle yrkesgrupper er 5,9 prosent. Telefonselgere ligger i toppen, med 8,8 prosent.
  
Professor Stein Knardahl ved Statens arbeidsmiljøinstitutt sier det ennå er gjort lite forskning på de nye yrkene.
  
– Men vi vet at mange arbeidstakere har liten kontroll med sin egen jobbhverdag. De sitter gjerne på en fast plass, foran en skjerm, og med hodetelefoner på. Kundene styrer arbeidet, det er høyt tempo og lite rom for pauser, sier Stein Knardahl.  
  
Jobbsituasjonen har flere likhetstrekk med samlebåndsarbeid. Følelsen av press og ufrihet kan være medvirkende til høyt sykefravær, sier Knardahl.

Synlig
Sykdom og mistrivsel kan forhindres av sjefen. Det er viktig å få hver enkelt til å føle seg betydningsfull, og ikke som en lett erstattelig del av et samlebånd.

Da blir det viktigere å komme seg på jobb selv om man ikke kjenner seg helt på topp den dagen, sier organisasjonspsykolog Kristin Wall i Hjelp 24.
  
Løsningen er å gi spesialoppgaver og ansvar til den enkelte. Bekreftelse og tilbakemeldinger er også viktig. 
  
Vår erfaring er at de lederne som er flinke til å gi den enkelte oppmerksomhet, også er de som har lavt sykefravær i staben sin, sier Wall.