Annonse
03.05.2006
Gjenvinningsrekord for plastemballasje
2005 ble et rekordår for materialgjenvinning av plastemballasje. Både husholdninger og næringsliv har gjort en solid innsats.
Totalt ble 27 prosent av all plastemballasjen materialgjenvunnet. I tillegg ble 50 prosent energiutnyttet.
Det betyr at vi er i ferd med å oppfylle kravet om at 30 % av brukt plastemballasje skal materialgjenvinnes innen 2008. Målet for energigjenvinning av plastemballasje, 50 %, ble oppnådd i 2005.
Til sammen brukes det ca. 120 000 tonn plastemballasje i Norge hvert år. Da er EPS (Isopor) og plastemballasje som har inneholdt farlige stoffer, holdt utenfor. Disse regnes separat.
Heller ikke avgiftspliktig drikkevareemballasje som inngår i pantesystemene, er inkludert i disse tallene. Den totale gjenvinningsgraden for brukt plastemballasje er derfor i realiteten høyere enn 27 % i Norge.
Lisbeth Solgaard, adm. dir. for Emballasjeretur AS, som har ansvaret for innsamling og gjenvinning av plastemballasje, drikkekartong og emballasjekartong er meget godt fornøyd med resultatene.
– Dette betyr at vi arbeider riktig, men det er ingen grunn til å hvile på laurbærene ennå, sier Solgaard. – Målet er først nådd når vi har nådd 30 % materialgjenvinning av plastemballasje, fastslår hun.
Brukt plastemballasje samles inn både fra næringsliv og husholdninger. De absolutt største mengdene kildesorteres i næringslivet, men det kommer stadig til nye kommuner som tilbyr sine innbyggere en ordning for kildesortering av plastemballasje.
– Ved utgangen av 2005 var det ca. 54 % av befolkningene som hadde kildesortering av plast hjemme. I 2006 vil det komme til flere byer, blant annet Lillehammer, Tromsø, Florø og Gjøvik.
Også en del andre tett befolkede områder, som Øvre Romerike, Hadeland og Ringerike kildesorterer plast fra 2006. Og allerede nå har en rekke byer i Vestfold og Telemark kunngjort at de ønsker å starte i 2007, sier Solgaard.
Solgaard synes det er viktig at også bøndene får sin del av æren for at stadig mer gjenvinnes. – Bøndene er flinke til å kildesortere rundballeplast og storsekker, men vi har fremdeles mer å hente i landbruket, sier hun.
– Et av områdene vi kommer til å fokusere enda mer på, er kildesortering og innsamling av flasker, kanner og brett (hardplast) fra næringsliv og landbruk.
Innenfor dette området er det foreløpig innsamlingen av spylervæskekannene på bensinstasjonene som fungerer best.
Det betyr at vi er i ferd med å oppfylle kravet om at 30 % av brukt plastemballasje skal materialgjenvinnes innen 2008. Målet for energigjenvinning av plastemballasje, 50 %, ble oppnådd i 2005.
Til sammen brukes det ca. 120 000 tonn plastemballasje i Norge hvert år. Da er EPS (Isopor) og plastemballasje som har inneholdt farlige stoffer, holdt utenfor. Disse regnes separat.
Heller ikke avgiftspliktig drikkevareemballasje som inngår i pantesystemene, er inkludert i disse tallene. Den totale gjenvinningsgraden for brukt plastemballasje er derfor i realiteten høyere enn 27 % i Norge.
Lisbeth Solgaard, adm. dir. for Emballasjeretur AS, som har ansvaret for innsamling og gjenvinning av plastemballasje, drikkekartong og emballasjekartong er meget godt fornøyd med resultatene.
– Dette betyr at vi arbeider riktig, men det er ingen grunn til å hvile på laurbærene ennå, sier Solgaard. – Målet er først nådd når vi har nådd 30 % materialgjenvinning av plastemballasje, fastslår hun.
Brukt plastemballasje samles inn både fra næringsliv og husholdninger. De absolutt største mengdene kildesorteres i næringslivet, men det kommer stadig til nye kommuner som tilbyr sine innbyggere en ordning for kildesortering av plastemballasje.
– Ved utgangen av 2005 var det ca. 54 % av befolkningene som hadde kildesortering av plast hjemme. I 2006 vil det komme til flere byer, blant annet Lillehammer, Tromsø, Florø og Gjøvik.
Også en del andre tett befolkede områder, som Øvre Romerike, Hadeland og Ringerike kildesorterer plast fra 2006. Og allerede nå har en rekke byer i Vestfold og Telemark kunngjort at de ønsker å starte i 2007, sier Solgaard.
Solgaard synes det er viktig at også bøndene får sin del av æren for at stadig mer gjenvinnes. – Bøndene er flinke til å kildesortere rundballeplast og storsekker, men vi har fremdeles mer å hente i landbruket, sier hun.
– Et av områdene vi kommer til å fokusere enda mer på, er kildesortering og innsamling av flasker, kanner og brett (hardplast) fra næringsliv og landbruk.
Innenfor dette området er det foreløpig innsamlingen av spylervæskekannene på bensinstasjonene som fungerer best.
Annonse
Annonse
