07.03.2006
IATA vant Returplastpokalen
Emballasjeretur AS gratulerer innbyggerne i Nome, Nissedal, Åmli og Drangedal som årets norgesmestre i kildesortering av plastemballasje.
I gjennomsnitt kildesorterte hver innbygger i Nome, Nissedal, Åmli og Drangedal 9,9 kg plastemballasje i 2005. De har sammen med folk fra Hedmarken (HIAS) og Romsdalshalvøya (RIR) på de neste plassene, gjort en innsats det står respekt av.
I snitt bruker hver person i en husholdning 13,5 kg plastemballasje i året, og da er det slett ikke galt med nesten 10 kg. Det betyr at den totale mengden med plastemballasje som finnes hos de 13 903 innbyggerne som sogner til IATA, er 187,7 tonn. Og av dette ble hele 137,6 tonn levert til gjenvinning i 2005.
Returplastpokalen ble utdelt under Emballasjereturdagen på Gardermoen tirsdag 7. februar. Nok en gang var det kommuner med henteordning – det vil si at plasten hentes hjemme hos abonnentene – som oppnådde best resultater.
IATA har gjort det bra i flere år og har også vunnet Returplastpokalen en gang tidligere. I 2004 endte IATA på tredjeplass bak nettopp RIR og HIAS, som tok andre- og tredjeplass i år.
Det er svært hyggelig å kunne dele ut Returplastpokalen til IATA, som er blant våre dyktigste samarbeidspartnere, sier informasjonssjef Eirik Oland i Emballasjeretur.
Bjørn Haugland fra Indre Agder og Telemark Avfallsselskap (IATA) er stolt over å representere norgesmestrene i plastsortering. Men Haugland er ikke overrasket over at innbyggerne i kommunene han representerer, gjør det så bra. – Vi vet at folk er opptatt av miljø og kildesortering i våre kommuner.
De synes også at henteløsning med sekk er en grei og praktisk ordning som det er lett å forholde seg til, sier han. –Vi er svært stolte av det abonnentene våre har fått til, og jeg er helt sikker på at dette ikke er siste gang vi står på toppen av seierspallen, sier Haugland.
Det ble i 2005 kildesortert og samlet inn 36 685 tonn plastemballasje til gjenvinning i Norge. Dette er ny rekord og betyr at 26 % ble materialgjenvunnet i 2005. Fra husholdningene ble det kildesortert og levert inn 7200 tonn, som også er ny rekord.
Plasten kommer fra husholdninger, næringsliv, landbruk og fiskeoppdrett. Stadig mer av plastemballasjen materialgjenvinnes til råstoff for ny produksjon, mens bare en liten andel brukes som energi.
Vi bruker 121 000 tonn plastemballasje i Norge årlig. I tillegg kommer 4800 tonn EPS og ca. 5000 tonn emballasje som har inneholdt farlig avfall. For hvert tonn plast som materialgjenvinnes, sparer vi to tonn olje og reduserer CO2-utslippene med ett tonn.
I snitt bruker hver person i en husholdning 13,5 kg plastemballasje i året, og da er det slett ikke galt med nesten 10 kg. Det betyr at den totale mengden med plastemballasje som finnes hos de 13 903 innbyggerne som sogner til IATA, er 187,7 tonn. Og av dette ble hele 137,6 tonn levert til gjenvinning i 2005.
Returplastpokalen ble utdelt under Emballasjereturdagen på Gardermoen tirsdag 7. februar. Nok en gang var det kommuner med henteordning – det vil si at plasten hentes hjemme hos abonnentene – som oppnådde best resultater.
IATA har gjort det bra i flere år og har også vunnet Returplastpokalen en gang tidligere. I 2004 endte IATA på tredjeplass bak nettopp RIR og HIAS, som tok andre- og tredjeplass i år.
Det er svært hyggelig å kunne dele ut Returplastpokalen til IATA, som er blant våre dyktigste samarbeidspartnere, sier informasjonssjef Eirik Oland i Emballasjeretur.
Bjørn Haugland fra Indre Agder og Telemark Avfallsselskap (IATA) er stolt over å representere norgesmestrene i plastsortering. Men Haugland er ikke overrasket over at innbyggerne i kommunene han representerer, gjør det så bra. – Vi vet at folk er opptatt av miljø og kildesortering i våre kommuner.
De synes også at henteløsning med sekk er en grei og praktisk ordning som det er lett å forholde seg til, sier han. –Vi er svært stolte av det abonnentene våre har fått til, og jeg er helt sikker på at dette ikke er siste gang vi står på toppen av seierspallen, sier Haugland.
Det ble i 2005 kildesortert og samlet inn 36 685 tonn plastemballasje til gjenvinning i Norge. Dette er ny rekord og betyr at 26 % ble materialgjenvunnet i 2005. Fra husholdningene ble det kildesortert og levert inn 7200 tonn, som også er ny rekord.
Plasten kommer fra husholdninger, næringsliv, landbruk og fiskeoppdrett. Stadig mer av plastemballasjen materialgjenvinnes til råstoff for ny produksjon, mens bare en liten andel brukes som energi.
Vi bruker 121 000 tonn plastemballasje i Norge årlig. I tillegg kommer 4800 tonn EPS og ca. 5000 tonn emballasje som har inneholdt farlig avfall. For hvert tonn plast som materialgjenvinnes, sparer vi to tonn olje og reduserer CO2-utslippene med ett tonn.