Annonse
27.11.2005
Ny supergulrot faller i smak
En ny type søte og håndplukkede gulrøtter gjør suksess. I år firedobler smaksgulroten saIget fra i fjor.
Smaksgulrøttene er et resultat av målrettet forskning i regi av Bama, Matforsk, Planteforsk og Gartnerhallen. Bama forventer å selge 600 tonn i år. Gulrøttene blir plukket for hånd og dyrkes helt uten soppmidler, og nesten helt uten plantevernmidler. Dessuten gir det kjølige klimaet i høytliggende bygder saktere vekst og bedre aroma, sier produsent Henning Dyste i Toten Grønt til Newswire.
Henning Dyste og fetteren Jon Olav Dyste startet med produksjon av smaksgulrøtter på Kolbu i Østre Toten i 2002. Trenden er at folk er villige til å grave litt dypere i lommeboken for grønnsaker som har god smak og kvalitet, sier han. Totalt spiser vi 12 700 tonn gulrøtter i året, og de nye smaksgulrøttene bidrar til at forbruket øker.
Tåler ikke stress
Forsker Øydis Ueland i Matforsk mener smaksgulrøttene er et godt eksempel på hvordan forskning skaper merverdier både for forbrukere og produsenter. De siste årene har det kommet flere nye typer av gulrøtter og poteter på markedet. Før var det kun én type å kjøpe i butikken. Nå vil folk ha større variasjon, og flere produsenter tør å satse på spesialprodukter, sier Ueland.
Hun mener det er svært positivt at noen går i bresjen og satser på god smak. Gulrøtter kan bli stresset ved maskinell behandling, og det er ikke bra for smaken. Smaksgulrøttene blir skånsomt behandlet hele veien, noe som gir en meget god smak, sier hun.
Søt satsing
Produktsjef Espen Gulltvedt i Bama er svært fornøyd med at bransjens satsing på forskning gir resultater. For noen år siden så vi store muligheter for å gi forbrukerne bedre og mer smakfulle gulrøtter.
Tester som vi gjennomførte på Planteforsk og Matforsk, tilsa at vi burde satse mer på søte gulrøtter. På Toten, Smøla og Hedemarken fant vi både klimatiske forutsetninger og produsenter som ville satse, sier han.
Bama, Matforsk, Gartnerhallen og Planteforsk har totalt investert 50 millioner kroner til forskning og utvikling i løpet av de siste fem årene. Målet har vært å øke forbruket og kvaliteten på norske poteter, frukt, bær og grønnsaksslag.
Resultatet av satsingen er en årlig verdivekst på 70 millioner kroner i produsentleddet.
Henning Dyste og fetteren Jon Olav Dyste startet med produksjon av smaksgulrøtter på Kolbu i Østre Toten i 2002. Trenden er at folk er villige til å grave litt dypere i lommeboken for grønnsaker som har god smak og kvalitet, sier han. Totalt spiser vi 12 700 tonn gulrøtter i året, og de nye smaksgulrøttene bidrar til at forbruket øker.
Tåler ikke stress
Forsker Øydis Ueland i Matforsk mener smaksgulrøttene er et godt eksempel på hvordan forskning skaper merverdier både for forbrukere og produsenter. De siste årene har det kommet flere nye typer av gulrøtter og poteter på markedet. Før var det kun én type å kjøpe i butikken. Nå vil folk ha større variasjon, og flere produsenter tør å satse på spesialprodukter, sier Ueland.
Hun mener det er svært positivt at noen går i bresjen og satser på god smak. Gulrøtter kan bli stresset ved maskinell behandling, og det er ikke bra for smaken. Smaksgulrøttene blir skånsomt behandlet hele veien, noe som gir en meget god smak, sier hun.
Søt satsing
Produktsjef Espen Gulltvedt i Bama er svært fornøyd med at bransjens satsing på forskning gir resultater. For noen år siden så vi store muligheter for å gi forbrukerne bedre og mer smakfulle gulrøtter.
Tester som vi gjennomførte på Planteforsk og Matforsk, tilsa at vi burde satse mer på søte gulrøtter. På Toten, Smøla og Hedemarken fant vi både klimatiske forutsetninger og produsenter som ville satse, sier han.
Bama, Matforsk, Gartnerhallen og Planteforsk har totalt investert 50 millioner kroner til forskning og utvikling i løpet av de siste fem årene. Målet har vært å øke forbruket og kvaliteten på norske poteter, frukt, bær og grønnsaksslag.
Resultatet av satsingen er en årlig verdivekst på 70 millioner kroner i produsentleddet.
Annonse
Annonse
