Annonse
03.11.2005
Rekord for ferske bringebær
En ny plante fra Skottland har endret norske bringebærvaner. Butikksalget av ferske bringebær er femdoblet på bare to år.
Norske bringebærdyrkere har hatt en ny rekordsesong. 220 tonn ferske bringebær er solgt i butikk i år, mot knapt 100 tonn i fjor. På veldig kort tid har vi begynt å spise bringebær på samme måte som jordbær, ferske og rett fra kurven.
Ferskmarkedet er i ferd med å vokse seg virkelig stort, sier informasjonssjef Hanne Linnert i Bama. Grossisten står for nesten hele omsetningen av ferske bringebær. Økt tilgjengelighet i butikkene og bedre bær, er forklaringen. I år ville vi solgt enda mer dersom sommeren hadde vært mer sommerlig, sier Linnert.
Trives på Vestlandet
For bare få år siden ble det solgt svært lite ferske bringebær. Men da den skotske bringebærplanten Glen Ample ankom i 2001, løsnet det. Planten er nå blitt hovedsorten i bringebærfylket Sogn og Fjordane, som står for 90 prosent av produksjonen.
Den nye planten er fastere og mer holdbar enn tidligere typer, som gjerne var for myke for kurv og transport. Glen Ample-bærene smaker dessuten veldig godt, sier fylkesgartner Torbjørn Takle i Sogn og Fjordane.
Vestlandsklimaet ligner på Skottlands, med mye nedbør og snille vintrer. Det er da bringebærplantene trives best. Bærene vokser over en toårsperiode. Skuddene dør midtveis hvis vinteren blir for kald, sier Takle.
Den skotske bringebærtypen trives også flere steder på Østlandet, og dyrkes blant annet i Lier i Buskerud og i Hamar-traktene.
I tunnel
Bringebærplanter skal ikke ha for mye vind og regn under modningen. Flere og flere plantefelt blir derfor utstyrt med tunneler av plast for å verne bærene i den viktige høsteperioden.
Mobile kjøleanlegg er også blitt vanligere. Det bør ikke gå mer enn to timer fra bærene er høstet til de er kjølt ned til cirka to plussgrader, sier Takle. I tett samarbeid med Bama har bringebærdyrkerne fått et bedre system for å transport inn til de store byene. Mottakene er blitt flere, mer samkjørte, og har fått bedre kunnskap om hvordan bærene best skal behandles.
Som et resultat har de ferske bærene økt sin andel av totalproduksjonen, fra nesten ingenting for fem år siden til en sjettedel i år. Fremdeles går tusen tonn av bringebærene til sylting og safting.
Veksten vil først og fremst komme på ferskkonsum. Neste år tar vi sikte på 250 tonn bare her i fylket, sier Takle.
Mye C-vitaminer
Bringebær er helsebringende føde, fulle av C-vitaminer som de er. – De har dessuten mye kalium og jern, som reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer og beskytter mot infeksjoner, sier Linnert.
Ferskmarkedet er i ferd med å vokse seg virkelig stort, sier informasjonssjef Hanne Linnert i Bama. Grossisten står for nesten hele omsetningen av ferske bringebær. Økt tilgjengelighet i butikkene og bedre bær, er forklaringen. I år ville vi solgt enda mer dersom sommeren hadde vært mer sommerlig, sier Linnert.
Trives på Vestlandet
For bare få år siden ble det solgt svært lite ferske bringebær. Men da den skotske bringebærplanten Glen Ample ankom i 2001, løsnet det. Planten er nå blitt hovedsorten i bringebærfylket Sogn og Fjordane, som står for 90 prosent av produksjonen.
Den nye planten er fastere og mer holdbar enn tidligere typer, som gjerne var for myke for kurv og transport. Glen Ample-bærene smaker dessuten veldig godt, sier fylkesgartner Torbjørn Takle i Sogn og Fjordane.
Vestlandsklimaet ligner på Skottlands, med mye nedbør og snille vintrer. Det er da bringebærplantene trives best. Bærene vokser over en toårsperiode. Skuddene dør midtveis hvis vinteren blir for kald, sier Takle.
Den skotske bringebærtypen trives også flere steder på Østlandet, og dyrkes blant annet i Lier i Buskerud og i Hamar-traktene.
I tunnel
Bringebærplanter skal ikke ha for mye vind og regn under modningen. Flere og flere plantefelt blir derfor utstyrt med tunneler av plast for å verne bærene i den viktige høsteperioden.
Mobile kjøleanlegg er også blitt vanligere. Det bør ikke gå mer enn to timer fra bærene er høstet til de er kjølt ned til cirka to plussgrader, sier Takle. I tett samarbeid med Bama har bringebærdyrkerne fått et bedre system for å transport inn til de store byene. Mottakene er blitt flere, mer samkjørte, og har fått bedre kunnskap om hvordan bærene best skal behandles.
Som et resultat har de ferske bærene økt sin andel av totalproduksjonen, fra nesten ingenting for fem år siden til en sjettedel i år. Fremdeles går tusen tonn av bringebærene til sylting og safting.
Veksten vil først og fremst komme på ferskkonsum. Neste år tar vi sikte på 250 tonn bare her i fylket, sier Takle.
Mye C-vitaminer
Bringebær er helsebringende føde, fulle av C-vitaminer som de er. – De har dessuten mye kalium og jern, som reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer og beskytter mot infeksjoner, sier Linnert.
Annonse
Annonse
