Annonse
03.11.2005
Norske dyr redder liv
Organer fra norske dyr redder liv i utlandet. Den gode dyrehelsen i Norge har gjort norske dyreorganer til en eksportartikkel.
Eksporten organiseres av Gilde, som tror at salg av biologisk materiale fra norske dyr vil øke i årene fremover. Eksporten har bare pågått i drøyt to år, og foreløpig er omfanget beskjedent.
Vi leverer 400 hjertehinner fra okse per måned til et tysk legemiddelfirma. Det er en stor tillitserklæring både til oss og til norsk dyrehelse. Det varmer å få være med på å redde liv, sier driftssjef Egil Hestvik i Gilde Namsos til Newswire.
Bedriften har laget en egen arbeidsstasjon der jobben med uttak og pakking av hjertehinnene foregår. Også for samarbeidsbedriften Rendalen Kjøtt er eksport til tysk legemiddelindustri blitt en spennende mulighet. Hittil har vi levert rundt fire tonn lårbein fra okse, sier fabrikksjef Ola Kværnes.
Avansert behandling
Norge er et av få land som tilfredsstiller de strenge kravene til dyrehelse som legemiddelindustrien stiller. Ifølge Egil Hestvik i Gilde er det bare Island, New Zealand og Australia som kan konkurrere med Norge på dette området.
Bio-implantatene brukes i medisinsk behandling. Hjertehinnene bearbeides til tynne flak og erstatter vev etter fjerning av hjernesvulst. I tillegg får nyfødte med åpen buk pakket tarmene inn i vevflakene. Etterpå tar kroppen seg av hudfornyelsen selv.
Også skader på trommehinnen og i mellomøret kan repareres med det samme materialet. Av oksebein lages det biologiske beinskruer med stor styrke og elastisitet. Skruene brukes til ortopedisk oppbygging av hoftebrudd. De gror inn i skjelettet og blir en naturlig del av mottakerens bein.
Honnør til dyrehelsen
– Å få levere materiale til medisinsk behandling er en anerkjennelse både Gilde og norsk husdyrhold kan være stolte av, sier avdelingsoverlege Jan H. Svennevig ved Hjertelungeklinikken på Rikshospitalet-Radiumhospitalet til Newswire.
Klinikken transplanterer hjerter og lunger, og benytter i dag hjerteklaffer fra amerikanske kalver. Om vi i fremtiden kan benytte materiale fra norske dyr, avhenger av utviklingen i norsk bioteknologisk industri, sier Svennevig.
Konsernsjef Axel Krogvig i Gilde ser på samarbeidet med legemiddelindustrien som en interessant tilleggsforretning med stort potensial. Norge har lav dyretetthet, store arealer og gode kontrollrutiner. Vi kan ivareta god dyrehelse uten omfattende medisinering, sier Krogvig.
Vi leverer 400 hjertehinner fra okse per måned til et tysk legemiddelfirma. Det er en stor tillitserklæring både til oss og til norsk dyrehelse. Det varmer å få være med på å redde liv, sier driftssjef Egil Hestvik i Gilde Namsos til Newswire.
Bedriften har laget en egen arbeidsstasjon der jobben med uttak og pakking av hjertehinnene foregår. Også for samarbeidsbedriften Rendalen Kjøtt er eksport til tysk legemiddelindustri blitt en spennende mulighet. Hittil har vi levert rundt fire tonn lårbein fra okse, sier fabrikksjef Ola Kværnes.
Avansert behandling
Norge er et av få land som tilfredsstiller de strenge kravene til dyrehelse som legemiddelindustrien stiller. Ifølge Egil Hestvik i Gilde er det bare Island, New Zealand og Australia som kan konkurrere med Norge på dette området.
Bio-implantatene brukes i medisinsk behandling. Hjertehinnene bearbeides til tynne flak og erstatter vev etter fjerning av hjernesvulst. I tillegg får nyfødte med åpen buk pakket tarmene inn i vevflakene. Etterpå tar kroppen seg av hudfornyelsen selv.
Også skader på trommehinnen og i mellomøret kan repareres med det samme materialet. Av oksebein lages det biologiske beinskruer med stor styrke og elastisitet. Skruene brukes til ortopedisk oppbygging av hoftebrudd. De gror inn i skjelettet og blir en naturlig del av mottakerens bein.
Honnør til dyrehelsen
– Å få levere materiale til medisinsk behandling er en anerkjennelse både Gilde og norsk husdyrhold kan være stolte av, sier avdelingsoverlege Jan H. Svennevig ved Hjertelungeklinikken på Rikshospitalet-Radiumhospitalet til Newswire.
Klinikken transplanterer hjerter og lunger, og benytter i dag hjerteklaffer fra amerikanske kalver. Om vi i fremtiden kan benytte materiale fra norske dyr, avhenger av utviklingen i norsk bioteknologisk industri, sier Svennevig.
Konsernsjef Axel Krogvig i Gilde ser på samarbeidet med legemiddelindustrien som en interessant tilleggsforretning med stort potensial. Norge har lav dyretetthet, store arealer og gode kontrollrutiner. Vi kan ivareta god dyrehelse uten omfattende medisinering, sier Krogvig.
Annonse
Annonse
