Annonse
16.10.2005
På tide med tidevannkraft?
Harstadselskapet Hydra Tidal Energy Technology AS har utviklet prototypen på et tidevannskraftverk som kan vise seg å bli fremtidens tidevannsteknologi på steder med stor flo-/fjæreforskjell.
I tidlig fase av prosjektet var Cad-Q, ved hjelp av Autodesk Inventor, med på design av prototypen. Denne skal utprøves i stor skala i Kvalsundet utenfor Tromsø om drøyt ett år.
Fornybar energi er bokstavelig talt i vinden som aldri før. Det være seg vind, sol, vann, bølger, salt, biomasse, hydrogen og tidevann… Alt skal utprøves.
Høydeforskjellene mellom flo og fjære skaper tidevannsstrømmer i kystområder. Disse strømmene kan være sterke nok til å drive turbiner, forteller Svein Dag Henriksen, gründer og daglig leder av Hydra Tidal Energy Technology AS.
Vannets store tetthet (1000 ganger mer enn luft) gjør at det er mye energi å hente ut av tidevannsstrømmer, faktisk ned til hastigheter på 0,5 m/s. Henriksen fikk sin idé til å utnytte energien i tidevannet etter å ha studert vindmølleindustrien gjennom flere år.
Flytende kraftverk
– Tidevannskraftverket fungerer faktisk som en vindmølle under vann, beskriver Henriksen. – Det hele vil bli en flytende, forankret stålstruktur som vil produsere elektrisk kraft ved at tidevannsstrømmen driver turbiner.
Vi har kommet frem til en unik konstruksjon der to turbingeneratorer med to motdreiende trebladete rotorer hver, får kraft av strømmen.
Konstruksjonen gjør at man fordeler lasten på veldig mange turbinblader, noe som gir gunstig lastfordeling pr. blad. Rotorene blir hele 22 m i diameter.
Sammenlignet med vindgeneratorer får man imidlertid bare en firedel av belastningen pr. blad. Armene som turbinene er festet til, holdes nede av hydraulikk og kan enkelt dreies opp til overflaten for inspeksjon, sier han.
Dette er uhyre viktig med tanke på å kunne betjene kraftverket fra overflaten. Det flytende anlegget, som også kan flyttes etter behov, vil ruve sju meter over vannet og være 15 m bredt og 40 m langt.
Et anlegg i denne størrelsen vil kunne ta ut 1 MW, noe som vil kunne forsyne 200 husstander årlig med strøm. Potensialet er 150–200 GWh årlig i Kvalsundet, forteller Henriksen.
Statkraft med på laget
– I 2001 begynte vi å lete etter samarbeidspartnere som kunne være med å videreutvikle konseptet og fikk utrolig mye interesse fra de store aktørene i energibransjen, sier Henriksen.
Landsdelsutvalget for Nord-Norge støttet oss også tidlig. Valget av samarbeidspartner falt til slutt på Statkraft. Vi ble så enige med dem om å gjennomføre et forprosjekt.
Dette kunne like godt ha gått ”sjeis”, men vi løste alle problemer underveis, noe som gjorde det mulig å føre prosjektet videre. Dermed er vi nå så heldige å få Statkraft som pilotkunde for den første storskalagjennomføringen, beretter han entusiastisk.
Cad-q konstruerte
Starten på selve konstruksjonen av anlegget ble gjort i 2002. Cad-Q i Harstad, med sin lokale DAK-kompetanse, ble da koblet inn for å designe og dimensjonere konstruksjonen.
Jan-Steinar Jacobsen i Cad-Q ble satt på oppgaven. Jakobsen satte seg ned med Autodesk Inventor og designet etter skisser og ideer fra Henriksen. – Som med gründere flest, satt typisk mange av disse i hodet, forteller Jakobsen.
I startfasen ble det derfor mange endringer hele tiden, etter hvert som Henriksen klekket ut nye ideer. Det var en utrolig spennende og kreativ prosess. Etter noen måneder ble hoveddesignet spikret, og det ble nødvendig å utføre styrkeberegninger for å dimensjonere strukturen.
Hele modellen ble da overført til styrkeberegning i ANSYS DesignSpace og deretter justert i Inventor. Gang på gang, til vi var fornøyd. Det har vært veldig artig å være med på å utvikle et så enestående anlegg.
Ingen har sett eller laget noe lignende før. Jeg har stor tro på det, sier Jakobsen. Vi fikk mange utforutsette ”oppdagelser” underveis, kommenterer Henriksen. – Men vi har overkommet alle så langt.
Utplasseres i 2007
Resultatet er en ganske komplisert, men samtidig fleksibel og robust flytende konstruksjon. I skrivende stund er konstruksjonen tegnet ned til den minste detalj på de fleste områder.
Det gjenstår nærmest bare å generere arbeidstegninger når alt er klart til å lage den fysisk. Veritas er på jobben med å vurdere alle detaljer med hensyn til sikkerhet og risiko og gjør en form for kvalitetssikring og verifisering.
Planen er å bygge den fysiske prototypen i 2006 og utplassere tidevannskraftverket en gang i 2007. Det er gitt konsesjon, og alle forventer at anlegget skal fungere.
Det som gjenstår, er å se om det fungerer med nødvendig virkningsgrad og økonomi, avslutter gründer Svein Dag Henriksen. Som går spennende tider i møte.
Fornybar energi er bokstavelig talt i vinden som aldri før. Det være seg vind, sol, vann, bølger, salt, biomasse, hydrogen og tidevann… Alt skal utprøves.
Høydeforskjellene mellom flo og fjære skaper tidevannsstrømmer i kystområder. Disse strømmene kan være sterke nok til å drive turbiner, forteller Svein Dag Henriksen, gründer og daglig leder av Hydra Tidal Energy Technology AS.
Vannets store tetthet (1000 ganger mer enn luft) gjør at det er mye energi å hente ut av tidevannsstrømmer, faktisk ned til hastigheter på 0,5 m/s. Henriksen fikk sin idé til å utnytte energien i tidevannet etter å ha studert vindmølleindustrien gjennom flere år.
Flytende kraftverk
– Tidevannskraftverket fungerer faktisk som en vindmølle under vann, beskriver Henriksen. – Det hele vil bli en flytende, forankret stålstruktur som vil produsere elektrisk kraft ved at tidevannsstrømmen driver turbiner.
Vi har kommet frem til en unik konstruksjon der to turbingeneratorer med to motdreiende trebladete rotorer hver, får kraft av strømmen.
Konstruksjonen gjør at man fordeler lasten på veldig mange turbinblader, noe som gir gunstig lastfordeling pr. blad. Rotorene blir hele 22 m i diameter.
Sammenlignet med vindgeneratorer får man imidlertid bare en firedel av belastningen pr. blad. Armene som turbinene er festet til, holdes nede av hydraulikk og kan enkelt dreies opp til overflaten for inspeksjon, sier han.
Dette er uhyre viktig med tanke på å kunne betjene kraftverket fra overflaten. Det flytende anlegget, som også kan flyttes etter behov, vil ruve sju meter over vannet og være 15 m bredt og 40 m langt.
Et anlegg i denne størrelsen vil kunne ta ut 1 MW, noe som vil kunne forsyne 200 husstander årlig med strøm. Potensialet er 150–200 GWh årlig i Kvalsundet, forteller Henriksen.
Statkraft med på laget
– I 2001 begynte vi å lete etter samarbeidspartnere som kunne være med å videreutvikle konseptet og fikk utrolig mye interesse fra de store aktørene i energibransjen, sier Henriksen.
Landsdelsutvalget for Nord-Norge støttet oss også tidlig. Valget av samarbeidspartner falt til slutt på Statkraft. Vi ble så enige med dem om å gjennomføre et forprosjekt.
Dette kunne like godt ha gått ”sjeis”, men vi løste alle problemer underveis, noe som gjorde det mulig å føre prosjektet videre. Dermed er vi nå så heldige å få Statkraft som pilotkunde for den første storskalagjennomføringen, beretter han entusiastisk.
Cad-q konstruerte
Starten på selve konstruksjonen av anlegget ble gjort i 2002. Cad-Q i Harstad, med sin lokale DAK-kompetanse, ble da koblet inn for å designe og dimensjonere konstruksjonen.
Jan-Steinar Jacobsen i Cad-Q ble satt på oppgaven. Jakobsen satte seg ned med Autodesk Inventor og designet etter skisser og ideer fra Henriksen. – Som med gründere flest, satt typisk mange av disse i hodet, forteller Jakobsen.
I startfasen ble det derfor mange endringer hele tiden, etter hvert som Henriksen klekket ut nye ideer. Det var en utrolig spennende og kreativ prosess. Etter noen måneder ble hoveddesignet spikret, og det ble nødvendig å utføre styrkeberegninger for å dimensjonere strukturen.
Hele modellen ble da overført til styrkeberegning i ANSYS DesignSpace og deretter justert i Inventor. Gang på gang, til vi var fornøyd. Det har vært veldig artig å være med på å utvikle et så enestående anlegg.
Ingen har sett eller laget noe lignende før. Jeg har stor tro på det, sier Jakobsen. Vi fikk mange utforutsette ”oppdagelser” underveis, kommenterer Henriksen. – Men vi har overkommet alle så langt.
Utplasseres i 2007
Resultatet er en ganske komplisert, men samtidig fleksibel og robust flytende konstruksjon. I skrivende stund er konstruksjonen tegnet ned til den minste detalj på de fleste områder.
Det gjenstår nærmest bare å generere arbeidstegninger når alt er klart til å lage den fysisk. Veritas er på jobben med å vurdere alle detaljer med hensyn til sikkerhet og risiko og gjør en form for kvalitetssikring og verifisering.
Planen er å bygge den fysiske prototypen i 2006 og utplassere tidevannskraftverket en gang i 2007. Det er gitt konsesjon, og alle forventer at anlegget skal fungere.
Det som gjenstår, er å se om det fungerer med nødvendig virkningsgrad og økonomi, avslutter gründer Svein Dag Henriksen. Som går spennende tider i møte.
Annonse
Annonse
