16.10.2005
Kompetansevekst
Olje- og gassindustrien opplever et rekordord for investeringer på norsk sokkel – det er snakk om over 100 milliarder kroner.
Rekordhøye oljepriser driver aktiviteten i været, og det er ventet store investeringer de neste årene også. Ny teknologi gjør det mulig å stadig utvinne mer olje fra havbunnen, også fra eksisterende brønner.
Og det knytter seg stor spenning til hva som ligger gjemt under havbunnen i Nordområdene og Barentshavet. De store gassforekomstene på Snøhvitfeltet kan tyde på at disse områdene kan bli Norges neste store petroleumsprovins.
Det er også store sjanser for at Norge kan få delta i Stockman-eventyret på russisk side. Så oljealderen er langt fra over for Norges del. Men så er spørsmålet: Har vi kompetanse nok til å møte utfordringene?
Det kan synes som om utdanningen i Norge av kvalifiserte fagfolk til bransjen ikke klarer å holde følge med det økte aktivitetsnivået, og det er bekymringsfullt. Det er gledelig å konstatere at det i høst var en kraftig søkning til petroleumsfagene ved flere universiteter og høyskoler.
Søkningen til fem av de mest populære studiestedene økte faktisk med hele 25 %. Totalt var det 445 søkere som hadde de petroleumsrelaterte studiene som førstevalg. Men er det nok? Det er det kanskje ikke.
Sannsynligvis må det gjøres grep fra bransjens og myndighetenes side for at norske ingeniører og fagfolk ikke skal bli utkonkurrert av topp kvalifisert utenlandske arbeidskraft.
For det ville jo være helt meningsløst om en betydelig oljenasjon som Norge ikke selv skulle klare å produsere nok kompetanse på dette området.
Så la oss håpe at både bransjen og politikeren tar situasjonen på alvor. Vi skal fortsatt være en oljenasjon.
Rekordhøye oljepriser driver aktiviteten i været, og det er ventet store investeringer de neste årene også. Ny teknologi gjør det mulig å stadig utvinne mer olje fra havbunnen, også fra eksisterende brønner.
Og det knytter seg stor spenning til hva som ligger gjemt under havbunnen i Nordområdene og Barentshavet. De store gassforekomstene på Snøhvitfeltet kan tyde på at disse områdene kan bli Norges neste store petroleumsprovins.
Det er også store sjanser for at Norge kan få delta i Stockman-eventyret på russisk side. Så oljealderen er langt fra over for Norges del. Men så er spørsmålet: Har vi kompetanse nok til å møte utfordringene?
Det kan synes som om utdanningen i Norge av kvalifiserte fagfolk til bransjen ikke klarer å holde følge med det økte aktivitetsnivået, og det er bekymringsfullt. Det er gledelig å konstatere at det i høst var en kraftig søkning til petroleumsfagene ved flere universiteter og høyskoler.
Søkningen til fem av de mest populære studiestedene økte faktisk med hele 25 %. Totalt var det 445 søkere som hadde de petroleumsrelaterte studiene som førstevalg. Men er det nok? Det er det kanskje ikke.
Sannsynligvis må det gjøres grep fra bransjens og myndighetenes side for at norske ingeniører og fagfolk ikke skal bli utkonkurrert av topp kvalifisert utenlandske arbeidskraft.
For det ville jo være helt meningsløst om en betydelig oljenasjon som Norge ikke selv skulle klare å produsere nok kompetanse på dette området.
Så la oss håpe at både bransjen og politikeren tar situasjonen på alvor. Vi skal fortsatt være en oljenasjon.