08.08.2005
’’Femmer’’ til digital eksamen
For første gang er mange eksamener i videregående skole avviklet helt digitalt. Den papirløse eksamensformen får svært gode karakterer.
I alt 1700 elever ved 17 videregående skoler over hele landet var med på prosjektet ’’Den digitale skole’’. Skolene gir den nye eksamensformen litt over fem i gjennomsnittskarakter, viser en rundspørring Newswire har gjort på oppdrag for Abelia.
Dette gikk smertefritt. Elevene tok denne eksamensformen på strak arm. Data er jo et helt naturlig verktøy for dem fra før, sier assisterende rektor Janne Nordli ved Frydenlund videregående skole i Narvik.
Svaret er representativt for de andre skolene som var med. Det meldes om et par mindre innkjøringsproblemer, men helhetsinntrykket er svært godt.
Papirløst
Neste år bør alle videregående skoler få tilbud om å arrangere eksamen på denne måten, sier administrerende direktør Paul Chaffey i Abelia. Organisasjonen for NHOs IKT-bedrifter har vært en pådriver for at skoleverket skal følge med i den digitale utviklingen.
Ved digital eksamen sendes oppgavene digitalt fra Utdanningsdirektoratet ut til skolene. På eksamensdagen logger eleven seg inn på skolens intranett og besvarer oppgavene på PC-en.
Elevene får ikke tilgang til Internett eller andre hjelpemidler under eksamen. Besvarelsene sendes digitalt direkte til sensorene, som sender karakterene tilbake på samme måte. Alt skjer uten bruk av papir.
Skolene vil spare betydelig arbeidsinnsats på eksamensavvikling etter hvert som ordningen går seg til. Det betyr mer ressurser til andre oppgaver i skolen, sier Chaffey.
Utvider
Ifølge Udanningsdirektoratet vil et sted mellom 50 og 100 skoler avholde digitale eksamener våren 2006. Utdannings- og forskningsdepartementet har satt seg som ambisiøst mål at den norske skolen skal bli blant de fremste i verden på IKT i undervisning og læring innen 2008.
Abelia gjør oppmerksom på et dette ikke skjer av seg selv. Mye gjenstår. Den såkalte myke infrastrukturen må på plass, med blant annet eget brukernavn og passord for alle elever, og egne digitale mapper.
Kompetansen til lærerne må bedres. Det er skolene med de mest datainteresserte lærerne som har vært med så langt, sier Chaffey.
Bredbåndskapasiteten på norske skoler har et stort forbedringspotensial. Bare én av ti har internettlinje på 10 Mb/s, som Abelia mener er et minstekrav for et velfungerende Internett i undervisning.
Dette gikk smertefritt. Elevene tok denne eksamensformen på strak arm. Data er jo et helt naturlig verktøy for dem fra før, sier assisterende rektor Janne Nordli ved Frydenlund videregående skole i Narvik.
Svaret er representativt for de andre skolene som var med. Det meldes om et par mindre innkjøringsproblemer, men helhetsinntrykket er svært godt.
Papirløst
Neste år bør alle videregående skoler få tilbud om å arrangere eksamen på denne måten, sier administrerende direktør Paul Chaffey i Abelia. Organisasjonen for NHOs IKT-bedrifter har vært en pådriver for at skoleverket skal følge med i den digitale utviklingen.
Ved digital eksamen sendes oppgavene digitalt fra Utdanningsdirektoratet ut til skolene. På eksamensdagen logger eleven seg inn på skolens intranett og besvarer oppgavene på PC-en.
Elevene får ikke tilgang til Internett eller andre hjelpemidler under eksamen. Besvarelsene sendes digitalt direkte til sensorene, som sender karakterene tilbake på samme måte. Alt skjer uten bruk av papir.
Skolene vil spare betydelig arbeidsinnsats på eksamensavvikling etter hvert som ordningen går seg til. Det betyr mer ressurser til andre oppgaver i skolen, sier Chaffey.
Utvider
Ifølge Udanningsdirektoratet vil et sted mellom 50 og 100 skoler avholde digitale eksamener våren 2006. Utdannings- og forskningsdepartementet har satt seg som ambisiøst mål at den norske skolen skal bli blant de fremste i verden på IKT i undervisning og læring innen 2008.
Abelia gjør oppmerksom på et dette ikke skjer av seg selv. Mye gjenstår. Den såkalte myke infrastrukturen må på plass, med blant annet eget brukernavn og passord for alle elever, og egne digitale mapper.
Kompetansen til lærerne må bedres. Det er skolene med de mest datainteresserte lærerne som har vært med så langt, sier Chaffey.
Bredbåndskapasiteten på norske skoler har et stort forbedringspotensial. Bare én av ti har internettlinje på 10 Mb/s, som Abelia mener er et minstekrav for et velfungerende Internett i undervisning.
– Gammeldags moms
Chaffey stiller et stort spørsmålstegn ved regelverket som avkrever moms på digitale læringsmidler, mens vanlige bøker slipper. Dette er gammeldags, helt meningsløst og til hinder for å skape et marked for digitale læringsressurser.
Det er allerede utviklet mye programvare beregnet på undervisning, men på oss virker det som om bokbransjen velger å sitte på gjerdet fordi de tjener så godt på vanlige bøker, sier Chaffey.