Vil ha sentralisert jakt på legionella

I en TV-debatt like etter legionellautbruddet i Østfold sa helseminister Ansgar Gabrielsen at staten bør overta ansvaret for kontrollen av landets kjøletårn. Likevel konkluderer den nye forskriften fra departementet med at kommunene fortsatt skal ha ansvaret.

Mangler kunnskap
– Av erfaring vet vi at påbud ikke følges opp dersom vi ikke har faste og lovfestede ettersyn, sier administrerende direktør Johan Petter Johansen ved Teknologisk Institutt til Newswire.

At smittekilden i Østfold ikke var et kjøletårn, men et såkalt scrubberanlegg viser bare at beslektede konstruksjoner også må sjekkes nøye, mener han. 
  
I likhet med kjøletårn renser scrubberanlegg luften ved hjelp av vann. Dagens regelverk er med andre ord mangelfullt. Andre steder hvor legionellabakterien kan trives er boblebad, bilvask-automater, varmvannstanker og dusjen i butikkenes grønnsaksdisker, sier Johansen.

Kjøletårn farligst
Han mener likevel at kjøletårn er den farligste smittekilden. Det finnes i dag rundt 700 kjøletårn i Norge, og de fleste av dem har aldri vært sjekket for legionellasmitte. I sommermånedene går tårnene for fullt. De største slipper ut 4000 liter vann i løpet av et døgn.
  
De fleste kommuner har svært få kjøletårn, og da kan vi ikke regne med at kommunen har folk med den dybdekompetansen som kreves for en slik kontroll. Unntaket er byer som Oslo, som har flere tårn, sier Johansen.
  
I det siste utbruddet er det til nå avdekket legionella i tre av 21 kjøletårn i Fredrikstad-området. Det vil si i nesten 15 prosent av tårnene. Hvis tallene er representative for resten av landet, tilsier det legionella i hundre kjøletårn.

Plikt
Teknologisk Institutt har nå foreslått overfor Helse- og omsorgsdepartementet at det innføres en sentral kontrollordning av kjøletårn, en kontroll som skal være pliktig. 
For det første må rutiner og systemer for drift hos den enkelte kjøletårneier gjennomgås for å kartlegge om disse er i overensstemmelse med lover og forskrifter. Dernest må selvfølgelig selve anlegget kontrolleres, sier Johansen. 
  
Det tredje og kanskje viktigste punktet er å sikre at de som er ansvarlige for drift og vedlikehold har den nødvendige kompetansen, og at de kan dokumentere dette. 
Teknologisk Institutt understreker at det er viktig at en slik ordning etableres raskt, slik at man unngår flere epidemier.

Avvikende reaksjon
Ingeniør Lars G. Wessel Johnsen har 15 års erfaring med inneklima og kjøletårn. Han støtter kravet fra Teknologisk Institutt. Han går også inn for å innføre stikkprøver.
En slik ordning blir et ris bak speilet siden de som har kjøletårn vet at de kan bli kontrollert. Dermed sørger de for å holde tårnene fri for legionellabakterier, sier Wessel Johnsen.
  
Han stusser på myndighetenes reaksjonsmønster i legionellasaken. Hadde vi for eksempel hatt samme hendelser i flytrafikken, med tap av like mange menneskeliv cirka hvert fjerde år, ville det selvfølgelig ha blitt nedsatt kommisjoner, og regelverket ville ha blitt endret, sier Wessel Johnsen.