Annonse
03.08.2005
Ultrarent kull skal gi en grønnere fremtid
Ingeniører i Nottingham er i ferd med å utvikle et ultrarent kull som skal redusere utslippet av karbondioksyd med en tredel og samtidig gjøre energiutviklingen 50 % mer effektiv.
Et forskertema ved The University og Nottingham er et av bare to tema i verden som arbeider med grunnleggende teknikker for å foredle en av verdens hovedenergikilder.
Forskerne har mottatt 120 000 engelske pund i støtte for å utvikle ultrarent kull til fremtidens kraftverk. Dr. Karen Steel ved The School of Chemical, Environmental and Mining Engineering uttaler: ”Ultrarent kull blir sett på som noe i likhet med den hellige gral når det gjelder energiutvikling.
Bruken av slikt kull innebærer en mer effektiv måte å produsere elektrisitet på, og kullet er i tillegg langt mindre skadelig for miljøet. Dette er et spennende prosjekt i den forstand at ultrarent kull vil kunne ha anvendelse i hele verden.
Store forurensere
Når kullet graves ut fra grunnen, inneholder det ca. 15 % mineraler, blant annet svovel, oksider, leire, kvarts og karbonater, som i stor grad begrenser bruken.
En kjemisk renseprosess som er utviklet av Steel og hennes team ser ut til å kunne redusere dette tallet til mindre enn 0,1, %, hvilket innebærer en langt større effektivitet pr. tonn kull og inntil 33 % mindre utslipp av karbondioksyd (CO2) fra kraftverket.
CO2 medvirker til global oppvarming, og pr. i dag bidrar de kullfyrte kraftverkene med ca. en tredel av slike utslipp i Storbritannia.
Energipotensial
De fleste konvensjonelle kullfyrte kraftverk brenner kull for å produsere damp som igjen driver turbiner som står i forbindelse med en generator. Selv om effektiviteten gradvis er blitt bedre gjennom årene, er den likevel bare rundt 37 %. Det betyr at litt over en tredel av den potensielle energien fra kull blir omdannet til elektrisitet.
Fordi ultrarent kull kan brenne direkte i gassturbiner, har den en potensiell effektivitet på rundt 55 % – en relativ økning på 50 %. Gassturbiner ligner på jetmotorer. Ved hjelp av disse kan man omdanne kull til elektrisitet på en mer effektiv måte, men normalt kan man ikke bruke kull i disse, fordi urenhetene i kullet ødelegger turbinbladene.
Gjør det billig
Dr. Steel legger til: ”Det har vært antatt at det vil bli for dyrt å produsere ultrarent kull. Men målet vårt er å gjøre det billig, slik at kullet ikke skal koste så mye mer enn det ellers ville ha gjort. Det er potensielle markeder for ultraren kullteknologi over hele verden og ikke bare i forbindelse med energiproduksjon. Ultrarent kull kan også bli omdannet til karbonrike produkter, som karbonelektroder som benyttes til å smelte aluminium.
Teknikken som er utviklet ved University Park, har blitt kalt ”The Nottingham process for ultra-clean coal”. Prosjektet har fått støtte på 120 000 pund fra ”The Engineering and Physical Research Council (EPSRC).
”Ultrarent kull kan også bidra til å redusere verdene avhengighet til olje”, sier Steel. Det finnes store uutnyttede reserver av kull, og forekomstene finnes andre steder enn i det politisk følsomme Midt-Østen. Både Kina og USA har store reserver av kull, men ikke mye olje.
Det andre temaet som arbeider med ultraren kullteknologi, er ”The Commonwealth Scientific and Industrial Research Association” i Australia. De forsker på en annen teknikk, men har det samme målet.
Forskerne har mottatt 120 000 engelske pund i støtte for å utvikle ultrarent kull til fremtidens kraftverk. Dr. Karen Steel ved The School of Chemical, Environmental and Mining Engineering uttaler: ”Ultrarent kull blir sett på som noe i likhet med den hellige gral når det gjelder energiutvikling.
Bruken av slikt kull innebærer en mer effektiv måte å produsere elektrisitet på, og kullet er i tillegg langt mindre skadelig for miljøet. Dette er et spennende prosjekt i den forstand at ultrarent kull vil kunne ha anvendelse i hele verden.
Store forurensere
Når kullet graves ut fra grunnen, inneholder det ca. 15 % mineraler, blant annet svovel, oksider, leire, kvarts og karbonater, som i stor grad begrenser bruken.
En kjemisk renseprosess som er utviklet av Steel og hennes team ser ut til å kunne redusere dette tallet til mindre enn 0,1, %, hvilket innebærer en langt større effektivitet pr. tonn kull og inntil 33 % mindre utslipp av karbondioksyd (CO2) fra kraftverket.
CO2 medvirker til global oppvarming, og pr. i dag bidrar de kullfyrte kraftverkene med ca. en tredel av slike utslipp i Storbritannia.
Energipotensial
De fleste konvensjonelle kullfyrte kraftverk brenner kull for å produsere damp som igjen driver turbiner som står i forbindelse med en generator. Selv om effektiviteten gradvis er blitt bedre gjennom årene, er den likevel bare rundt 37 %. Det betyr at litt over en tredel av den potensielle energien fra kull blir omdannet til elektrisitet.
Fordi ultrarent kull kan brenne direkte i gassturbiner, har den en potensiell effektivitet på rundt 55 % – en relativ økning på 50 %. Gassturbiner ligner på jetmotorer. Ved hjelp av disse kan man omdanne kull til elektrisitet på en mer effektiv måte, men normalt kan man ikke bruke kull i disse, fordi urenhetene i kullet ødelegger turbinbladene.
Gjør det billig
Dr. Steel legger til: ”Det har vært antatt at det vil bli for dyrt å produsere ultrarent kull. Men målet vårt er å gjøre det billig, slik at kullet ikke skal koste så mye mer enn det ellers ville ha gjort. Det er potensielle markeder for ultraren kullteknologi over hele verden og ikke bare i forbindelse med energiproduksjon. Ultrarent kull kan også bli omdannet til karbonrike produkter, som karbonelektroder som benyttes til å smelte aluminium.
Teknikken som er utviklet ved University Park, har blitt kalt ”The Nottingham process for ultra-clean coal”. Prosjektet har fått støtte på 120 000 pund fra ”The Engineering and Physical Research Council (EPSRC).
”Ultrarent kull kan også bidra til å redusere verdene avhengighet til olje”, sier Steel. Det finnes store uutnyttede reserver av kull, og forekomstene finnes andre steder enn i det politisk følsomme Midt-Østen. Både Kina og USA har store reserver av kull, men ikke mye olje.
Det andre temaet som arbeider med ultraren kullteknologi, er ”The Commonwealth Scientific and Industrial Research Association” i Australia. De forsker på en annen teknikk, men har det samme målet.
Annonse
Annonse
