Tips redaksjonen
03.10.2018

Slik vil gjeldsregistrene fungere

Til neste år kommer to gjeldsregistre til Norge, én portal og ett register levert av Finans Norge og Evry.

I sommer kom nyheten om at to selskaper hadde fått konsesjon til å drifte gjeldsregister. Evry og Finans Norge etablerer selskapene Gjeldsregisteret AS og Norsk Gjeldsinformasjon.
   Norsk Gjeldsinformasjon etableres som en portal, Gjeldsregisteret AS etableres som et register. Begge har som hensikt å dempe veksten av forbrukslån og øvrig usikret gjeld, som for øyeblikket ligger på nærmere 106 milliarder kroner nasjonalt.
Gjeldsregister operativt i 2019
   VP Corporate Communications i Evry, Geir Remman, sier til forbrukerportalen Dinero.no at banker og andre utlånere per i dag ikke har noen oversikt over søkerens faktiske gjeld. Retningslinjer for utlån sier at søker ikke kan ha mer enn fem ganger brutto årsinntekt i gjeld, og søker er per nå ansvarlig for å oppgi gjeldsgraden sin selv ved søknad om lån. Et gjeldsregister vil sørge for at denne informasjonen er korrekt.
   – Gjeldsregisteret samler for første gang all usikret gjeld og bidrar til at finansinstitusjoner får et bedre beslutningsgrunnlag og dermed lavere risiko på sin utlånsportefølje. Samtidig får låntakere en bedre kredittvurdering, og kan få bedre råd om finansiering.
   Gjeldsregisteret AS vil være aktiv i starten av 2019. Daglig leder i Norsk Gjeldsinformasjon, Svein Ove Karstensen, forteller at deres tjeneste på sin side vil være operativ fra og med neste sommer.
   – Dette vil være en gjeldsportal som enkeltpersoner kan logge seg på for å se hvor mye usikret gjeld de har, og hvor de har det. Finansforetak og offentlige etater som har hjemmel i henhold til lov og forskrift kan hente ut data. Finansforetak kan kun bruke det i forbindelse med behandling av lånesøknader, og ikke til markedsføring og salg, sier daglig leder i Norsk Gjeldsinformasjon, Svein Ove Karstensen om deres tjeneste.

Én portal og ett register
Selv om hensikten med de to løsningene er å gi et korrekt bilde av gjeldsgraden til hver enkelt lånsøker, vil de har vidt forskjellige utforminger. Gjeldsregisteret AS er nettopp et register, hvor selskapet lagrer oppdatert informasjon om privatpersoners usikrede gjeld.
   – Gjeldsregisteret AS vil etablere et register basert på eksisterende og vel etablert infrastruktur som i dag benyttes til distribusjon av forretningskritisk informasjon med et høyt transaksjonsvolum. Ved å etablere et register på vel fungerende distribusjonsløsning, oppnår Gjeldsregisteret en tidseffektiv etablering med lav risiko, forteller Remman i Evry.
   Finans Norges Norsk Gjeldsinformasjon skal på den annen side etablere en portal – et indeksregister som lar finansinstitusjonene etterspørre gjeldsinformasjon direkte fra bankene det er registrert at du har gjeld hos. Informasjonen er anonymisert; de kan kun se hvor mye du har i gjeld, men ikke hvilke finansinstitusjoner du har den hos. Karstensen i Norsk Gjeldsinformasjon kaller sin tjeneste for en «slank» løsning.
– Vi benytter fødselsnummeret til å sjekke hvor du har usikret gjeld, og henter relevante data rett fra de aktuelle finansforetakene, sier han til Dinero.no.

Like rask behandlingstid
En automatisk kredittvurdering tar i dag et øyeblikk. Å implementere gjeldsregisterinformasjonen som et ledd i søknadsvurderingen vil ifølge begge aktører ikke påvirke søknadsprosessen for søkeren.
   – Informasjon fra Gjeldsregisteret kan brukes i finansinstitusjonenes kredittmodeller og man forenkler administrasjonen. For kundene betyr dette minst like raske beslutninger som i dag, men ikke minst at de er grundigere og tryggere vurderinger, sier Remman i Gjeldsregisteret.
   Norsk Gjeldsinformasjon sier også at deres tjeneste ikke vil påvirke behandlingstiden.

Datatilsynet: Positiv til portal, skeptisk til register
Datatilsynet har vært kritiske til innføringen av et gjeldsregister i en årrekke. Det uavhengige forvaltningsorganet har som jobb å sørge for at digitale dataregistre overholder personvernet i tråd med personopplysningsloven, og har lenge fastholdt at et gjeldsregister vil bety et for stort inngrep i personvernet, og at det tidligere ikke har vært godt nok redegjort for behovet.
   – Det var usikkert hvilken virkning et slikt register vil få. Når det er sagt, er vi langt mer positive til en spørreportal, som er det Finans Norge planlegger å etablere. En spørreportal vil være langt mindre inngripende enn et register, ettersom opplysningene da hentes direkte fra den enkelte bank, sier juridisk seniorrådgiver i  Datatilsynet, Signhild Blekastad til Dinero.no.
   Blekastad forteller at Datatilsynet forutsetter at aktørene som etablerer gjeldsregister i Norge følger det nye personvernregelverket, både når det utformes og i selve driften av det. Det er også forutsatt at reglene i personvernforordningen om innbygget personvern følges.
   – Finans Norge har tidligere uttalt at de er opptatt av at gjeldsinformasjonsforetak må etableres med ny teknologi, og være minst mulig inngripende overfor personopplysninger. Det er positivt, sier hun, men er kritisk til Evry og Gjeldsregisteret AS sin løsning.
   – Slik vi forstår det vil Evrys løsning bli et register hvor bankenes data dupliseres. En stor utfordring ved en etablering av et register vil nok særlig å være samle inn opplysningene og opprettholde datakvaliteten i registret, altså å holde registret oppdatert til enhver tid, sier Blekastad.
   Evry melder på sin side at personvernet vil bli ivaretatt gjennom Gjeldsregisteret AS sin løsning.
   – Alle data som samles inn behandles under strenge personvernregler. Det etableres en sikkerhetsløsning som ivaretar strenge krav til data- og personvernsikkerhet gjennom krav til autentisering ved pålogging og bruk, sier Remman i Evry.
   Også Finans Norges forteller at deres løsning ikke vil gjøre inngripener i personvernet.
   – Sikkerhet og personvern har høy prioritet og er en av grunnene til at vi vil lagre minst mulig data – kun det vi trenger. Det vil si fødselsnummeret og ikke alle gjeldsopplysningene knyttet til det. Sistnevnte henter vi fra finansforetakene, sier Karstensen i Norsk Gjeldsinformasjon.

Kilde: NTB

[Tilbake]

 Makeweb CMS 4.1