Tips redaksjonen
01.08.2017

Økt marin kunnskap – helt uten bemanning

Havet er Norges skattkammer. For å kunne utnytter de rike ressursene i de norske havområdene på en måte som i minst mulig grad skader havmiljøet, er det avgjørende at man har god kunnskap om eksisterende miljøforhold.

Kunnskap om miljøforholdene i havet trengs innenfor akvakulturnæringen, offshore olje og gass, all maritim virksomhet og innenfor turisme. Videre trenger myndigheten mest mulig oppdatert miljøkunnskap for å drive en god og fremtidsrettet forvaltning. Innsamling av miljødata ved hjelp av tradisjonelle metoder (for eksempel tokt med forskningsfartøy) er ressurskrevende og kostbart. Kunnskapen om biologiske og oseanografiske prosesser i norske havområder er derfor pr. i dag ikke så god som den burde være.
   Dette er bakgrunnen for at forskere nå vurderer bruk av ubemannede fartøy, utstyrt med ulike sensorer, som på en kostnadseffektiv måte kan samle inn data over store havområder over lang tid. Fartøyene kan samle inn data både på havoverflaten og i vannmassene, og de kan raskt omprogrammeres til en ny type datainnsamling og til nye geografiske områder.

Ubemannede havgående forskningsplattformer
Prosjektet "GLIDER – ubemannede havgående forskningsplattformer" er finansiert av Norges Forskningsråds program DEMO2000 og av havindustrien. Det treårige prosjektet ledes av Akvaplan-niva i Tromsø. 2017 er et utprøvingsår, og tre ubemannede fartøy skal settes ut i sjøen ved Sandnessjøen i august og samles inn i Bodø én måned senere. I 2018 vil disse fartøyene operere i havet fra mars til oktober.
   De tre ubemannede havgående og dynamiske fartøyene (dronene) er en dykkende Seaglider produsert av Kongsberg Maritime, en Sailbuoy produsert av Offshore Sensing og en Wave Glider operert av Maritime Robotics. De to sistnevnte går i havoverflaten. Fartøyene er svært energieffektive og drar nytte av bølger, vind og solenergi. Plattformene, som programmeres og styres fra land, vil være utstyrt med utvalgte sensorer for innsamling av kjemiske, fysiske og biologiske data fra havet pluss værdata. Det vil blant annet foretas kontinuerlige målinger av vær, bølger, havstrøm, temperatur, saltholdighet, vannmassenes innhold av O2 og CO2 og pH, havforsuring, algeproduksjon, dyreplankton og fiskeyngel samt marine pattedyr. Slik vil man kunne samle inn store mengder miljødata med stor spredning i tid og rom sammenliknet med tradisjonelle innsamlingsmetoder. Ved å bruke denne teknologien vil datainnsamlingen bli mer fleksibel og kostnadseffektiv. Dette vil gi både lange tidsserier og mulighet for kontinuerlig miljøovervåking.

Store datamengder og analyser
Forskere og konsulenter vil sammen utvikle et system for fremstilling og forvaltning av datamaterialet som samles inn. Data må gjøres tilgjengelig for ulike sluttbrukeres behov, enten dette er petroleumsnæringen, fiskerinæringen, akvakulturnæringen eller gruvenæringen, offentlige myndigheter eller forskningssektoren. Målet er å tilby grunnlagsdata for operasjonskonsesjoner, og profesjonelle løsninger for industrier og andre miljøer som opererer i marine områder samt å øke kunnskapsnivået om det marine økosystemets struktur og funksjon. Sist men ikke minst vil data innsamlet gjennom prosjektet kunne anvendes som data til forbedring av eksisterende økologiske modeller, havstrømsmodeller og meteorologiske modeller.

Partnerne
Partnerne i prosjektet ønsker å benytte erfaringene som skaffes gjennom dette demonstrasjonsprosjektet for å utforme en profesjonell organisasjon der denne formen for datainnsamling inkludert ulike dataanalyser kan tilbys markedet i korte kampanjer eller for å lage lange dataserier.
  Partnerne i prosjektet er Akvaplan-niva, Metereologisk Institutt, NIVA, UiT Norges arktiske universitet, Nord Universitet, Kongsberg Maritime, SIMRAD, Maritime Robotics, Offshore Sensing AS, Christian Michelsen Research, Aanderaa, og ConocoPhillips.

Kilde: mynewsdesk.com

[Tilbake]

 Makeweb CMS 4.1