Tips redaksjonen
29.04.2014

Nye logistikkløsninger for naturgass

En flyttbar løsning for å losse naturgass fra skip til land kan gjøre det lettere å få gassen frem til de som trenger den.

Naturgass finnes i rikt monn i verden, og den er mer miljøvennlig enn andre fossile energikilder. Norske myndigheter og miljøvernorganisasjoner jobber aktivt med å promotere økt bruk av naturgass.
  Ved å kjøle ned naturgass reduseres volumet 600 ganger, og gassen går over i flytende form, kalt LNG (Liquid Natural Gas). Dette gjør at den praktisk kan fraktes på skip eller lagres i tanker på land.
  – I dag kreves spesialbygde kaianlegg for å kunne ta imot og losse gasstankskip. Vi utvikler en alternativ løsning for å overføre gassen fra skip til tanker på land og som muliggjør enklere LNG-terminaler. Det kan bidra til økt distribusjon og bruk av naturgass, også i mer griskgrente strøk. 
  Det sier Morten A. Christophersen, som er daglig leder i Connect LNG. Gründerbedriften er en spin-off fra NTNU og miljøet rundt MARINTEK. I et forskningsprosjekt har Christophersen og kollegaene sett nærmere på utfordringer og løsninger for LNG-distribusjon.

Mangler infrastruktur
Tradisjonelt handler LNG om å transportere naturgass mellom kontinenter på store spesialskip. Dette kalles storskala LNG. Videre har man transportert LNG til sluttbrukere via rørnettverk, som særlig er utbedt i Europa og USA.
  – Store funn av naturgass de siste årene, blant annet utenfor Afrika, Indonesia og Australia, har ført til relativt lave gasspriser, noe som igjen har ført til økt etterspørsel også i andre deler av verden. Dette er gjerne på steder med store avstander der det ikke finnes eller er hensiktsmessig å bygge ut rørnett, sier Christophersen.
  – Den eneste gode måten å transportere naturgass lokalt på, er ved hjelp av små skip eller trailere, såkalt småskala LNG. Norge er verdensledende på dette, og økt distribusjon og bruk av LNG er et satsingsområde for hele den norske maritime næringen framover, sier han.
Et hinder for småskaladistribusjon i dag er mangelen på egnet infrastruktur og kaianlegg for dette.
  – For å kunne distribuere LNG ut fra de store terminalene i verden lokalt i en region vil man i mange tilfeller måtte modifisere pirene eller bygge dedikerte kaier for å kunne ta imot mindre skip. I tillegg må man bygge mange nye mottaksterminaler i disse områdene i nærheten av sluttbruker.

Dyrt og risikabelt
Forskerne har identifisert tre hovedutfordringer for å få fart på utbyggingen av småskalaterminaler rundt omkring. For det første er det høye investeringskostnader, og det tar lang tid før det betaler seg.
  – Tilbakebetalingstiden er faktisk mye lengre for småskalautbygging enn for storskalaterminaler. Dermed er dette mye mindre attraktivt å investere i, forteller Christophersen.
  Det er også lang prosjekterings- og byggetid. Eksempelvis ble det nylig brukt 65 000 ingeniørtimer på en liten terminal i Sverige, og det tok fire år før terminalen stod ferdig.
– I tillegg må man gjennom krevende godkjenningsprosesser fra ulike instanser, man må gjennomføre havbunnsundersøkelser og forurensningsanalyser og så videre. Det er en lang prosess fra investeringsbeslutningen tas til terminalen står ferdig.
  En tredje utfordring er at markedet kan skifte brått. For eksempel endret Fukushima-katastrofen etterspørselen over natten da all LNG-en som var tiltenkt Europa, ble sendt til Japan i stedet. Noe lignende skjedde i USA, som gikk fra import til eksport av naturgass etter store funn av skifergass.
  – Selv om gassprisen har vært relativt stabil og lav over hele verden samlet sett, har vi sett store og plutselige geografiske forskjeller i gassprisen. Dette senker investeringsviljen og utbyggingstakten for LNG-terminaler. Ofte vil terminaleiere ha langsiktige kontrakter med kunder på plass før de satser på utbygging.

Universelt og mobilt
Den alternative løsningen til Connect LNG for å overføre LNG fra skip til land kalles Universal Buoyancy System og er utviklet gjennom flere år. Den skal få ned kostnadene og byggetiden og også kunne flyttes rundt i verden, avhengig av hvor etterspørselen er.
  – Dagens løsning for å få gassen på land kan i mange tilfeller utgjøre så mye som halve investeringskostnaden ved et småskalaanlegg, mot bare ti prosent for en storskalaterminal. Det å utvikle en enklere overføringsløsning kan derfor bidra betraktelig til flere småskalaterminaler.
  Løsningen består av et forankringssystem som skipet kobler seg opp mot. En flytende fleksibel rørledning skal overføre LNG-en mellom skip og land. Det fins flere slike rørledninger på markedet i dag, som er designet for offshorebruk for mye tøffere værforhold.
  – Denne rørledningen er koblet til skipet via en lastebøye. Dette er kjernen i hele systemet vårt, og det som vi utvikler, sier Christophersen, som ikke kan avsløre alle detaljer om systemet.
  Den beste løsningen for å korte ned byggetiden, mener han er å lage en universell løsning som kan brukes på flere steder og av flere forskjellige typer skip, uten spesifikt å måtte redesignes hver gang. Samtidig må løsningen være mobil og enkelt kunne flyttes mellom steder i tilfelle markedet for naturgass endrer seg på sikt.
  – Dette får vi til ved at vi lager en flytende enhet. Lastebøyesystemet vårt kan også kombineres med tradisjonelle trykktanker på land. Dette gir et tilnærmet 100 prosent mobilt anlegg som er lettere å sette opp og eventuelt flytte på senere hvis det skulle vise seg å være nødvendig.

Bygges på verft
Forskerne har gjort mange modellforsøk de siste årene og er nå på jakt etter partner til et pilotprosjekt med fullskalatesting tidlig i 2015.
  – Vi har hele veien ønsket å utvikle et system som er så enkelt som mulig, men rent teknisk er det utrolig vanskelig å lage noe som er enkelt. Dette dreier seg om hydrodynamikk som er veldig komplekst, og koblede systemer er igjen vanskelige å simulere, sier Christophersen. 
  Forskerne har tatt utgangspunkt i tradisjonelle havkonstellasjoner og velutprøvde delsystemer. Dette skal minimere operasjonell risiko og øke sikkerheten til systemet.
  – Løsningen vår gir lavere investeringskostnader, raskere utbygging av terminaler og en mobil løsning, som enkelt kan flyttes til en annen lokasjon. Lastebøyesystemet er også uavhengig av hvilken væske som transporteres i rørledningen, og kan like gjerne brukes til olje eller LPG, sier han.
  Det hele skal bygges på verft eller i en produksjonsbedrift – ikke på kaia. For verftsindustrien vil dette by på muligheter for havneutvikling som i dag er forbeholdt entreprenørselskapene, påpeker han. 

Gir full gass
Ideen til systemet stammer fra en kaptein med lang erfaring fra gasskip som er tilknyttet Connect LNG gjennom deres medeier, LNG New Technologies.
  – Man må høre på brukerne. Det er de som jobber på skipene som ser problemene i det daglige livet, og som har de gode løsningene. Det Norske Veritas (DNV GL) utstedte nylig en Statement of Feasibility på systemet, altså en helhetlig tredjemannsvurdering av løsningen vår.
  Den lille gründerbedriften har allerede vunnet flere innovasjonspriser og gir full gass fremover. Hovedmålet nå er å få bøya i vannet og se første overføring skje. På sikt kan det bli mange.
 
 – Det er behov for 260 slike enheter i Øst-Asia, Karibia og Europa neste 10–15 årene. Det er betydelig markedspotensial for systemet vårt der ute, sier Christophersen. 

Kilde: forskning.no

[Tilbake]

 Makeweb CMS 4.1