Tips redaksjonen
24.10.2014

Ni vitenskapspionerer mottok Kavliprisen for 2014

9. september ble Kavliprisene 2014 overrakt til ni vitenskapspionerer under en høytidelig seremoni i Konserthuset i Oslo. Verter for seremonien var Alan Alda og Haddy N'jie. Pionerene mottok prisen for sine nyvinninger innenfor astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap.

Teorien om kosmisk inflasjon
Kavliprisen i astrofysikk ble delt mellom Alan H. Guth, Massachusetts Institute of Technology, USA, Andrei D. Linde, Stanford University, USA, og Alexei A. Starobinsky, Landau-instituttet for teoretisk fysikk, Det russiske vitenskapsakademi, Russland. De mottok prisen for banebrytende arbeid innenfor teorien om kosmisk inflasjon. Teorien om kosmisk inflasjon, som ble lagt frem og utviklet av de tre prisvinnerne, har revolusjonert vår forestilling om universet. 
  Ifølge denne teorien gjennomgikk universet, svært kort tid etter at det ble til, en kortvarig fase med eksponentiell utvidelse. I denne korte perioden utvidet universet seg med en svært høy faktor – derav navnet inflasjon. Konsekvensene av denne hendelsen var skjellsettende for utviklingen av kosmos. Inflasjonsteorien opptar nå tusenvis av teoretikere, og mange inflasjonsvarianter blir aktivt debattert.

Nytt syn på oppløsningsgrenser
Kavliprisen i nanovitenskap ble delt mellom Thomas W. Ebbesen, Université de Strasbourg, Frankrike, Stefan W. Hell, Max Planck Institute for Biophysical Chemistry, Tyskland, og Sir John B. Pendry, Imperial College London, Storbritannia.
  De mottok prisen for sine transformative bidrag innenfor fagområdet nano-optikk, som har revolusjonert synet på oppløsningsgrenser for optisk mikroskopi og bildedannelse som lenge har rådet.
  Med sine respektive arbeider har de utfordret etablerte antakelser om oppløsningsgrensene for optisk avbildning og vist at lys kan interagere med nanostrukturer som er mindre enn sin egen bølgelengde.
  Å se i «nanomålestokk» ble lenge ansett for å være begrenset ved synlig oppløsning av lysets finitte bølgelengde, slik at bare objekter større enn ca. 200 nanometer kunne avbildes. Dette er rundt 100 ganger mindre enn diameteren på et hårstrå fra menneske.
  Hver av årets prisvinnere har gjennom sine ulike innsikter og tilnærminger på selvstendig grunnlag forbedret vår evne til å «se» nanostrukturer ved hjelp av «vanlig» lys. Denne evnen til å se og avbilde objekter av nanostørrelse er en nødvendig forutsetning for videre fremskritt på det mer omfattende fagfeltet nanovitenskap.
 

Oppdagelse av hjernenettverk
Kavliprisen i nevrovitenskap
ble delt av Brenda Milner, Montreal Neurological Institute, McGill University, Canada, John O’Keefe, University College London, Storbritannia, og Marcus E. Raichle, Washington University ved St.Louis School of Medicine, USA. De mottok prisen for oppdagelsen av spesialiserte hjernenettverk for hukommelse og kognisjon.
  Vinnerne av Kavliprisen i nevrovitenskap har alle spilt en viktig rolle for å gi oss større innsikt i hukommelse og utviklet teknikker for å måle hjernen. De har oppdaget at disse funksjonene produseres av spesialiserte systemer i hjernen, som de analyserte ved hjelp av en rekke ulike forskningsmetoder. De har funnet de spesifikke områdene i hjernen som har med hukommelse å gjøre, og hvordan spesialiserte nerveceller har forskjellige roller. 


[Tilbake]

 Makeweb CMS 4.1