Nasjonalmuseet – Oslos nye stolthet

Prislappen er høy, men så blir det også et signalbygg av de sjeldne som kommer til å ruve i bybildet, og som kommer til å bli en stor attraksjon akkurat som Operaen er blitt det, og som sikkert også Lambda (det nye Munch-museet) kommer til å bli når det åpnes i 2019. Det er ikke bare prisen som imponerer. Med sine 53 600 kvadratmeter blir museet også Norges største kulturbygg og det største som bygges i Europa akkurat nå.

Planer siden 1937
Norges første offentlige kunstmuseum, Nasjonalgalleriet, ble åpnet i 1927, 90 år etter at det vedtatt at landet skulle ha et slikt museum. Allerede ti år senere, i 1937, innså man at bygningen var for liten, og det ble syslet med tanker om utvidelse på Tullinløkka, plassen mellom Nasjonalgalleriet og Historisk museum. Det ble avholdt arkitektkonkurranse både i 1972 og 1995, men planene ble aldri realisert.
   Det var ikke bare Nasjonalgalleriet som var for lite. Det samme gjaldt Kunstindustri¬museet, Arkitekturmuseet og Museet for samtidskunst. Staten tok derfor initiativ til å slå sammen de fire museene og opprettet i 2003 Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Dermed ble det skapt en nasjonal institusjon med betydelig slagkraft som kunne gis en samlet løsning i et helhetlig museumsanlegg som skal samle og ta vare på, stille ut og formidle landets mest omfattende samlinger av kunst, arkitektur og design.
   Våren 2008 gikk regjeringen inn for at det nye bygget for Nasjonalmuseet skulle ligge på Vestbanetomten. I november 2010 vant det tyske arkitektfirmaet Kleihues + Schuwerk den internasjonale arkitektkonkurransen. Et forprosjekt til Nasjonalmuseet ble ferdigstilt og overlevert til Kulturdepartementet i 2012. Regjeringen presenterte prosjektet 22. mars 2013. 6. juni samme år vedtok Stortinget nybygget innenfor en kostnadsramme på 5327 mill. kroner, og i juni 2014 ble det første spadestikket tatt. Når bygget åpner for publikum i 2019 eller 2020, vil det med andre ord har gått 83 år siden man syslet med tanker om utvidelse av Nasjonalgalleriet til det nye bygget står klart.

Gigantisk, men lavmælt
Nasjonalmuseet vil fylle et helt kvartal og vil ha en grunnflate tilsvarende sju fotballbaner. Men som Nasjonalmuseets direktør, Audun Eckhoff sier: – Huset er forbløffende beskjedent til å være så stort. Det kommer til å synes i miljøet, men er veldig harmonisk og lavmælt. Dette nye museet skal tale til det moderne mennesket. Det vil gi helt nye muligheter til å formidle kunsten.

Et møtested for kunsten og publikum
Nasjonalmuseet skal være et sted der publikum fra hele landet skal få anledning til å møte kunsten.
   Hovedinngangen til museet blir fra plassen bak gamle Vestbanen. Forplassen er tenkt som et torg i Italia – en piazetta – med uteservering. Det første publikum vil oppleve, er en åpen og romslig foaje med informasjonsskranke, museumsbutikk, et auditorium med 200 plasser og restaurant.
   Det blir plass til både skoleklasser, ¬turistgrupper og andre større selskap.
    De faste samlingene skal vises i første og andre etasje, design og kunsthåndverk i første og bildekunst i andre.
   Fra første og andre etasje når de besøkende både det store biblioteket og takterrassen på forsiden av bygget. Terrassen blir et nytt og spennende utsiktspunkt mot Rådhusplassen, havnen og fjorden. Her blir det uteservering i sesongen.

Alabasthallen
I tredje etasje vil de besøkende finne den såkalte Alabast¬hallen. Dette er et hovedelement i museets arkitektur med en takhøyde på sju meter. Filtrerte lysinnslipp vil gi publikum en helt egenartet romlig og fysisk opplevelse. På museets hjemmeside kan vi lese at Alabasthallen vil oppleves som en lysende «gigantkorridor» for folk som går forbi – særlig på kvelds- og vinterstid. I Alabasthallen skal det være skiftende utstillinger innenfor eldre kunst, samtidskunst, design og kunsthåndverk. Her blir det muligheter til å ta imot store internasjonale vandreutstillinger.
 
Tysk arkitektur
Det var det tyske arkitektkontoret Kleihues + Schuwerk Gesellschaft von Architekten som vant arkitektkonkurransen om Nasjonalmuseets nybygg. Arkitektene har arbeidet ut fra prinsippet om at bygningen skal være fast og solid og motstå vær og vind.
   Partner i arkitektfirmaet, Klaus Schuwerk, uttaler: – Et museum representerer samfunnets kollektive hukommelse. Det er et sted for det som fellesskapet verdsetter og ønsker å ta vare på. Derfor er det dobbelt viktig at en museumsbygning er holdbar. At den er bygd med gode materialer som tåler tidens tann, som eldes med verdighet og oppnår alderens patina. Dessuten bør museumsbygningen ha en form som uttrykker at den huser det som er varig, at dette er en institusjon med hold i. Tidløshet er, på sett og vis, umulig. Alt er preget av den tiden det blir til i. Men hvis man prøver å unngå det sensasjonelle og i stedet søker etter kvaliteter som holder i et langt tidspers¬pektiv, kan vår tilføyelse til historien om byens utvikling være et byggverk som uttrykker de dypeste aspirasjoner i vår generasjon. Det er denne ambisjonen vi håper det nye museet på Vestbanen skal oppfylle. 
   Slik har altså det tyske arkitektkontoret tenkt, og disse tankene har sikkert juryen likt. Men juryen la også vekt på ideen med den lysende toppetasjen som strekker seg over hele fronten, og som er byggets signal mot omgivelsene, og som skaper en flott annonsering mot Rådhusplassen, slik juryen uttrykker det. 
  
Byfornyelse
Havneområdet i Oslo er i forvandling. Det startet med utbyggingen av Aker Brygge for mange år siden og har fortsatt med den nye bydelen, Bjørvika, med den nye operaen, og etter hvert Lambda og Deichmanske bibliotek. Tjuvholmen er i full utvikling med det nye Astrup Fearnley Museet. Med Nasjonalmuseet på plass får vi en ny og spennende samlet havnefront med rikholdige tilbud til det kunst- og kulturinteresserte publikum.
   Med Nasjonalmuseet på Vestbanetomten vil Rådhusplassen få en klar avgrensning mot vest. Det store museet blir et overgangsledd mellom det nye sentrumsområdet ute ved fjorden og den eldre bykjernen.
   Selv om Nasjonalmuseet vil bli en stor og ruvende bygning, vil den ikke konkurrere med Rådhuset, og det vil vise respekt for den gamle og ærverdige stasjonsbygningen. 

Av Per Nørgaard