Tips redaksjonen
05.02.2015

Johan Sverdrup – olje for nye generasjoner

Johan Sverdrup-feltet, som ble oppdaget i 2010 og 2011, er et av de største oljefeltene på norsk sokkel i Nordsjøen. Det ligger på Utsirahøyden, 140 kilometer vest for Stavanger. Statoil beregner at feltutbyggingen vil generere 51 000 årsverk og 1350 milliarder kroner i inntekt til den norske stat. Feltet, som består av både olje og gass, vil ifølge Statoil bli et av de mest lønnsomme industriprosjekter her i landet de neste tiårene.

Planene for utbygging og drift av Johan Sverdrup-feltet kommer på nyåret, og utbyggingen skal vedtas av Stortinget i løpet av vårsesjonen. Produksjonsstart er berammet til slutten av 2019. Statoil satser på å gjennomføre utbyggingen på en klimavennlig måte med kraft fra land gjennom elektrifisering. Det skal bygges ut med ny kunnskap og nye løsninger.
   – Johan Sverdrup representerer alt vi står for som industri og vår tro på fremtiden. Dette blir et gigantprosjekt som vil sikre energiforsyning, arbeidsplasser og gi store ringvirkninger og verdier for det norske samfunnet, industrien og partnerskapet bak utbyggingen, sier Arne Sigve Nylund, konserndirektør for utvikling og produksjon norsk sokkel i Statoil.
   Statoils andel av feltet er 40 prosent. De andre rettighetshaverne er Lundin Norway, Maersk Oil, Petoro og Det norske oljeselskap.

Viktig for leverandørbedriftene
Når feltet skal bygges ut, er det antatt at det blir behov for 51 000 årsverk. Av disse er det forventet at 22 000 vil være hos leverandørbedriftene og ca. 12 000 hos deres underleverandører. Det er derfor grunn til å se optimistisk på fremtiden for oljebransjen og oljerelatert industri selv om vi er inne i en turbulent periode akkurat nå med lav oljepris, nedbemanninger og innskrenkninger i bransjen.
   I selve driftsfasen er det beregnet at feltet vil gi 2700 årsverk og ved full feltutbygging 3400 årsverk. Estimater fra Agenda Kaupang viser at norsk leverandørindustri vil kunne oppnå over 50 prosent av oppdragene i byggefasen, og rundt 90 prosent i driftsfasen.

50-årsperspektiv
Johan Sverdrup-feltet bygges ut med et tidsperspektiv på 50 år. Om det er like stor etterspørsel etter fossilt brennstoff så langt inn i fremtiden, vet man naturligvis ikke, men i beregningen av de totale inntektene som feltet skal gi, har man i hvert fall dette som utgangspunkt. 
   Foreløpige anslag går ut på at de samlede produksjonsinntektene fra Johan Sverdrup kan bli hele 1350 milliarder kroner over denne 50-årsperioden. De totale investeringene i den første utbyggingsfasen er beregnet å koste mellom 100 og 120 milliarder kroner. Med full utbygging vil de totale investeringene bli et sted mellom 170 og 220 milliarder kroner. Selv om dette er store beløp, vil investeringen gi god lønnsomhet selv med lavere oljepris.
   Den daglige produksjonen i første fase er beregnet å bli mellom 315 000 og 380 000 fat. Når feltet er fullt utbygd, regner man med en daglig produksjon på mellom 550 000 og 650 000 fat. Da vil feltet stå for hele 25 prosent av produksjonen på norsk sokkel.
   Partnerne har ambisjoner om en utvinningsgrad på hele 70 prosent, og det er langt mer enn det som er mulig med konvensjonelle metoder, der man normalt bare klarer å utvinne 30–40 prosent av oljen i reservoaret. Det tyske oljeselskapet Wintershall har ambisjoner om en utnyttelsesgrad på 50 prosent med sin nye innovative teknologi, og da ligger de helt i toppsjiktet.
   Det gigantiske feltet vil bli utbygd trinnvis, men helhetlig, der de enkelte installasjonene skal knyttes opp mot et felles feltsenter. Feltsenteret i første fase vil ha prosessplattform, boreplattform, stigerørsplattform og boligkvarter og vil bli tilrettelagt for fremtidig utbygging. Installasjonene vil ha stålunderstell forbundet med broer. Havdypet der understellet blir plassert, er 120 meter, og reservoaret ligger på 1900 meters dyp i lag av sandsten fra juratiden.

Infrastruktur
Det er planlagt å føre oljen i land gjennom egne rør. Den skal transporteres til Mongstad-terminalen i Hordaland, mens gassen skal transporteres i et 165 kilometer langt gassrør til Statpipe og videre til Kårstø i Rogaland. Der skal den prosesseres før videre transport. 

Klimavennlig
Johan Sverdrup ligger i et modent og utredet område, og Statoil tar sikte på å benytte en så miljøvennlig produksjonsmetode som mulig. En side av dette er at utbyggingen får strøm fra land. Hvis dette alternativet velges, har man regnet ut at reduksjonen av CO2-utslippene blir mer enn 90 prosent for hele området. En annen side av et miljøvennlig alternativ er at vann vil bli renset og reinjisert til reservoaret, og at kaks (materialet som avvirkes under boringen) som er boret med oljebasert væske, enten vil tas til land eller renses og slippes ut offshore. 
   Sigve Nylund hevder at utbyggingen av Johan Sverdrup vil bli svært klimavennlig og kaller det et miljøfelt. Nå kan man jo diskutere hvor klimavennlig oljeutvinning kan bli. Eller om man i det hele tatt kan benytte ordet miljø i denne sammenheng. Oljen er jo en ikke-fornybar ressurs. Den kommer aldri tilbake når den først har blitt pumpet opp, distribuert og forbrukt. Og én ting er jo at en ressurs forsvinner en gang for alle. En annen ting er at det kreves mye energi i hele denne prosessen, ikke bare av oljeselskapet, men også av hele leverandør- og distributørkjeden, noe som i sin tur fører til utslipp. Men de store utslippene skjer når oljen forbrennes i transportkjøretøy eller andre steder.   

Gigantisk
Johan Sverdrup er et av de største funnene på norsk sokkel siden midten av 1980-årene. Utbyggingen blir blant de største oppgavene for norsk oljeindustri og leverandørene til denne industrien i årene fremover. Feltet vil bli et nytt knutepunkt for prosessering og transport og vil bestå av flere installasjoner.  

Per Nørgaard

[Tilbake]

 Makeweb 4.1