Tips redaksjonen
02.01.2018

Island skrur på maskin som gjør CO₂ om til stein

Et sveitsisk firma har utviklet en maskin som kan trekke CO₂ ut av luften og lagre det som stein dypt nede under bakken.

Maskinen har de satt opp på Island, der den allerede er i gang med å trekke CO₂ ut av atmosfæren og dermed motvirke klimaendringene – men i veldig liten målestokk.
Teknologien kan skaleres både opp og ned, slik at både storindustrier og privatpersoner kan få et negativt CO₂-avtrykk, ifølge firmaet Climeworks, som står bak maskinen.
   – Det er enorme muligheter ved å kombinere denne teknologien med lagring av CO₂. Det gjelder ikke bare på Island, men overalt i verden, sier direktøren for Climeworks, Christoph Gebald, i en pressemelding.

– Vi trenger ny teknologi
Den nye teknologien kan være nødvendig for å nå målsettingene i Paris-avtalen fra 2015 om å begrense temperaturstigning til 1,5 grader. Det mener førsteamanuensis Philip Fosbøl fra DTU Chemical Engineereing, Center for energi og ressurser.
   – Hvis vi vil oppfylle målene i Paris-avtalen, må verden fjerne mer CO₂ enn vi slipper ut i 2050. Da trenger vi ny teknologi. Denne teknologien er en av flere i verktøykassen vår, sier Fosbøl, som ikke har noe med Climeworks å gjøre.
   Fosbøl forteller dessuten at teknologi som kan gi negativt CO₂-utslipp, var et av de store temaene på den store klimakonferansen COP23, som sist høst ble avholdt i Bonn i Tyskland.

Gjør CO₂ om til stein
Den nye maskinen, CarbFix2, fungerer ved at et spesielt luftfilter fanger opp CO₂ direkte fra lufta. Senere varmes filteret opp, slik at den rene CO₂-gassen blir frigitt og kan pumpes ned i bakken via lange slanger. 700 meter nede reagerer CO₂ med bergartene og blir til mineraler. Det skjer fordi CO₂ reagerer kjemisk med den metallholdige bergarten basalt og blir til karbonatmineraler, for eksempel jernkarbonat. Dermed blir CO₂ tatt ut av atmosfæren og kan ikke komme opp til overflaten igjen. Prosessen tar om lag to år.
   – Løsningen kan rulles ut alle steder der det er basalt i bakken. Der kan vi gjøre CO₂ om til stein, forteller leder av CarbFix2-prosjektet ved Reykjavik Energy, Edda Sif Arandottir, i pressemeldingen.

Krever varig overskuddsenergi
Det er minst ett problem ved den nye teknologien, forteller Philip Fosbøl. Maskinen krever nemlig energi. Derfor er løsningen godt egnet på steder som Island, der det finnes overskuddsenergi fra kraftverk som er basert på de underjordiske varmekildene.
Det er ikke noe poeng å bruke teknologien uten en slik kilde. Likevel er den danske forskeren optimistisk.
   – Man kan sammenligne det med de første vindmøllene. Mange sa at det aldri ville lønne seg å lage energi med vindmøller, sier Fosbøl.

Kan redusere utslipp fra fabrikker
Fosbøl mener at teknologi som CarbFix2 er mest relevant for industri med store CO₂-utslipp, ikke som globale CO₂-støvsugere. Det gjelder blant annet sementfabrikker. For de kjemiske prosessene i sementproduksjon fører uunngåelig til store CO₂-utslipp.
   Fosbøl forestiller seg at den nye teknologien kan gjøre slik industri CO₂-nøytral ved hjelp av energi fra vindmøller eller sol. Han påpeker at ulike områder må takles på ulike måter for å redusere CO₂-utslippet.
   – Selv om det er besnærende å forestille seg store maskiner som renser luften, bør investeringene selvfølgelig der de største utslippene produseres, og det er blant annet fra industrien, forklarer Fosbøl.

Fortsatt behov for å kutte utslipp
Teknologi som CarbFix2 er likevel langt fra nok for å nå målene for CO₂-nivåene i atmosfæren. Climeworks håper at de før 2025 kan redusere 1–1,5 prosent av verdens CO₂-utslipp med teknologien sin, og det er ifølge Philip Fosbøl et veldig ambisiøst mål.
   Derfor er det nødvendig å kutte utslippene fra fabrikker, transportsektoren og andre industrier.
   – Hvis vi vil løse klimautfordringene, trenger vi mange ulike tilnærminger. Maskiner til å trekke CO₂ ut av atmosfæren kan være en del av løsningen, men vi må kutte utslippet, sier Fosbøl.

Kilde: Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

[Tilbake]

 Makeweb CMS 4.1