Hypermoderne bygg for å ta vare på urgamle ting

Bygget har smarte sensorer, flammedetektorer, kameraer og mye mer nærmest over alt, innvendig og utvendig.  

Det vanskeligste er å lykkes med stabil luftfuktighet over lang tid, kombinert med riktig temperatur i de forskjellige rommene hvor de gamle tingene oppbevares, det vil si i magasinene.

Fantastisk bygg

– Vi har et fantastisk bygg. Men leverandørene av klimaanlegg er vant til å levere anlegg hvor mennesker skal oppholde seg. De er ikke vant til å levere anlegg som skal ta vare på gamle ting, sier fagleder konservering Sander Solnes i Anno bevaringssener – del av Anno museum i Innlandet.

Senteret ble åpnet i fjor av dronning Sonja. Prøvetiden skulle vært ett år, men den blir nærmere to år.

Senteret skal ta vare på opptil 100 000 gamle museumsgjenstander i de forskjellige magasinene. Museumsgjenstandene er alt fra små ting, klær og fotografier til store ting som skap og karjoler. Ulike ting, krever ulik lagring, ulikt klima.

– For å sikre gjenstandene best mulig, er det svært viktig at de lagres i rom med riktig klima, sier Sander Solnes og Vidar Høistad som er fagansvarlig teknisk drift.

De har til sammen seks ulike magasinrom som alle sammen har ulikt klima. I de tre store magasinene skal det være en relativ luftfuktighet på 45 til 55 prosent og temperatur ned til 10 grader om vinteren og 18 grader om sommeren. Rommene tilføres fuktighet om vinteren mens det om sommeren fjernes fuktighet i luften.

– Klimaet inne i alle magasinrommene må være stabilt over lang tid, med svært lite svingninger, spesielt med tanke på luftfuktigheten, sier Vidar Høistad.

Sniffeanlegg

Inne i bygget, på veggene ute og på taket er det store mengder moderne teknikk for å ta vare på de gamle museumsgjenstandene. Eksempelvis:

• De har «sniffeanlegg» – et aspirasjonsanlegg. Detektorer suger til seg luft og oppdager for eksempel varmgang i elektriske kabler lenge før det kommer røyk i rommet.
• Flammedetektorer skal oppdage branntilløp og brann både inne i bygget, utendørs og i gjenstander som for eksempel biler i nærheten av bygget, i tillegg til sprinkleranlegg.
• Kameraer ute på veggene og på taket skal sikre bygget mot tyverier. Alle dører til magasinene har adgangsdetektorer og adgangskontroll.

Syre

Anno bevaringssenter er bygd med heltre yttervegger i trebyen Elverum.

– Vi er bekymret for avdamping av gassene maursyre og eddiksyre fra treveggene i bygget. Slike gasser kan være nedbrytende for museumsgjenstander. Derfor har vi installert sensorer i ventilasjonsanleggene for å oppdage slike gasser. Hvis sensorene slår ut, tilfører vi ekstra frisk luft i bygget, sier de.

Byggdrifterne som jobber med bevaringssenteret, drifter også Glomdalsmuseet på samme området og Norsk skogmuseum som er nærmeste nabo. De har med andre ord svært variert arbeid, alt fra å reparere tak på gamle bygg til å drive det avanserte tekniske anlegget i det nye bevaringssenteret.

Byggdrifterne overvåker og kontrollerer alle tekniske anlegg via SD-anlegget, i tillegg til at de fysisk er ute på inspeksjoner i anleggene.

All teknisk aktivitet i bygningene blir dokumentert i det webbaserte FDV-systemet Famac.

Spare energi

Anno bevaringssenter er bygget med 60 centimeter tykke limtre yttervegger for å spare energi til oppvarming.

– Vi er veldig opptatt av å bruke minst mulig energi, sier Høistad. 

De jobber hele tiden med å justere de tekniske anleggene, slik at det blir mest mulig energiøkonomisk.

– Dette er et greit anlegg å drifte. Men vi har ikke vært vant til å drive slike anlegg. Derfor lærer vi mye hele tiden. Vi jobber alltid for å optimalisere driften, avslutter  fagansvarlig for teknisk drift, Vidar Høistad.

Harald Vingelsgaard