Tips redaksjonen
06.03.2014

Hvorfor mister du strømmen?

Strømbrudd er mye sjeldnere nå enn for 20 år siden. Når det skjer, er årsaken som oftest vær og vind. Andre feil er mer overraskende.

– Den viktigste årsaken til strømbrudd i Norge er uten tvil omgivelser som påvirker anleggene. Det vil si vind, tordenvær, snø og is, busker og trær, fugler og dyr, for å nevne de viktigste, sier senioringeniør Jørn Heggset i Statnett.
  Statsforetaket har ansvaret for å føre feilstatistikk for hele det norske strømnettet. De fleste strømbruddene skjer lokalt i distribusjonsnettene som drives av andre nettselskaper rundt omkring i landet.
  Vinden er den enkeltstående faktoren som gir flest feil i strømnettet.
  – De strømførende linene begynner å bevege seg i sterk vind. Når to liner kommer nær eller borti hverandre, skjer det en kortslutning. Slik feil er forbigående og retter seg som oftest opp selv. I kraftige stormer kan man oppleve mer dramatiske feil som at en mast knekker eller velter. Dette er feil det tar lengre tid å reparere. I områder uten alternative forsyningsveier kan det av og til medføre langvarige strømbrudd, forteller Heggset.
  Det overordnede strømnettet er bygd opp slik at det skal finnes alternative forsyningsveier dersom det oppstår en feil.
  – Vinden kan også velte overende trær som slår ut strømnettet. Hvis treet faller videre mot bakken etter å ha vært nær eller i berøring med linen, får man som regel bare en forbigående feil. Hvis treet blir liggende mot linen, får man en varig feil som kan gi et lengre avbrudd. Fallende trær utgjør ikke noe problem for sentralnettet, forteller Heggset.
  Busker og trær som vokser raskere enn forventet i en ledningstrasé, kan av og til komme for nær eller helt borti linene og lede elektrisiteten ned i bakken, med strømbrudd som resultat.

Lynet har skylda
Tordenvær er et annet plagsomt naturfenomen. Hver sommer buldrer de over landet og forårsaker en rekke korte strømbrudd.
  – Når lyn slår ned i eller i nærheten av elektriske anlegg, blir det tøffe spenningspåkjenninger på anleggene, noe som ofte gir kortvarige, forbigående kortslutninger. En sjelden gang opplever man at en komponent går i stykker og fører til lengre strømbrudd, sier Anders Bostad, som leder Feilanalyseseksjonen i Statnett.
  Nær halvparten av alle strømbrudd skjer på grunn av påvirkning fra omgivelsene. Men også tekniske feil skaper problemer. I 2012 stod teknisk feil for 23 prosent av den ikke leverte energien, altså den strømmen som ville kommet frem til forbruker hvis strømnettet hadde vært intakt.
  – Dette er årsaker knyttet til selve anleggene, for eksempel aldring, slitasje eller korrosjon på komponenter. Av og til knekker trestolper på grunn av råte, forteller Bostad.
  Noen ganger går strømmen av grunner som faller utenfor hovedkategoriene. Både svaner og kråker på strømledninger har slukket lyset for nordmenn. Det har også ungdommer som driver med fritidsaktiviteten parkour, som innebærer å hoppe rundt på bygninger. De kan fort komme borti elektriske installasjoner. 
Andre velger å bruke elektriske anlegg som blink.
  – På Finnsetra i Møre og Romsdal ble det meldt om brann i en mast. Årsaken viste seg å være at noen hadde skutt i stykker ni isolatorskåler med en hagle. Kanskje var det en frustrert jeger? undrer Jørn Heggset.

Rustet for ekstremvær
Klimaforskere spår flere stormer og mer nedbør i årene som kommer. Lynaktiviteten kan komme til å øke med 25 prosent fram mot 2050, ifølge en rapport fra NVE.
  – Vi kan ikke utelukke flere strømbrudd på grunn av dårlig vær i fremtiden, sier avdelingsleder Rolf Risdal i Statnett.
  Risdal leder avdeling Ledningsberedskap i Statnetts Nettdriftsdivisjon, som rykker ut ved alvorlige feil i sentralnettet.
  De kommende ti årene vil Statnett investere fem til sju milliarder kroner årlig for å ruste opp og bygge neste generasjon sentralnett.
  – Når vi bygger nye kraftledninger tar vi høyde for mer ekstremvær enn før. De har sterkere fundamenter, master og liner for å kunne tåle mer is og vind. Vi plasserer master bare på steder vi anser som rassikre, sier Risdal.

Færre strømbrudd
På tross av stadig villere vær går strømmen sjeldnere nå enn før. I 1992 var det 50 000 megawattimer strøm som ikke kom frem til kundene på grunn av strømbrudd. 20 år senere, i 2012, var tallet nede i 11 545 megawattimer. Det utgjør knapt en tiendedels promille av det årlige strømforbruket i Norge.
  – Det har vært en klar nedgang i antall strømbrudd de siste ti årene. Unntaket er 2011, da stormen Dagmar herjet, forteller Jørn Heggset.
  I 2012 opplevde hver strømkunde om lag 3,2 strømbrudd. Hver kunde var strømløs i en time og 49 minutter, ifølge avbruddsstatistikken for 2012 fra NVE.
  – Vi blir nok aldri helt kvitt strømbruddene. Vi må nok leve med at vi bor i et land med tøffe værforhold som vil påvirke kraftledninger og andre værutsatte komponenter også i fremtiden, sier senioringeniør Jørn Heggset i Statnett.

De viktigste årsakene til strømbrudd forårsaket av omgivelser (ikke-tekniske feil) i 2012: vind (29,4 %), vegetasjon (25,2 %), annet/ukjent (12,3 %), tordenvær (11,6 %), snø/is (11,4 %), fugl/dyr (4,2 %), salt/forurensning (2,2 %), vann/fuktighet (2,1 %), fremmedlegemer (0,8 %), brann/eksplosjon (0,5 %)

Prosenttallet er andelen ikke levert energi hver har forårsaket.  

Kilde: Newswire

[Tilbake]

 Makeweb 4.1