Føreren blir passasjer i egen bil

– I fremtidens biler blir føreren passasjer, forklarte Hoheisel. – Og det innebærer store endringer. Det er ikke bare bilens design som endres, men vi vil også se en fundamental endring i hvordan føreren og bilen kommuniserer med hverandre. Selvstyrte biler vil også bli knyttet til en ekstern server. Men for å være med på denne utviklingen kreves det store ressurser, så det er bare bilprodusenter og leverandører med den aller beste ekspertisen som vil oppnå suksess på dette området, mente han.

Bosch har teknologien
Når man skal overlate kjøringen til bilen, stilles det spesielle sikkerhetskrav til bilens bremse- og styringssystem. For å sikre maksimal pålitelighet i tilfelle det skulle skje noe galt med en av disse to systemene, må det bygges inn ekstra sikkerhetsløsninger. Bosch har allerede utviklet slike systemer når det gjelder bremsesystemet. Den elektromagnetiske bremseforsterkeren iBooster og bremsekontrollsystemet ESP kan, uavhengig av hverandre, bremse bilen uten av føreren trenger å gripe inn. En slik kombinasjon av bremsesystemer oppfyller det ekstra sikkerhetskravet; begge er uunnværlige komponenter i enhver automatisk bil. Bosch har nå også supplert et elektrisk styringssystemet i sin portefølje takket være sin sine nye enhet, Automatic Steering division.
   – Bosch har all den teknologien som skal til for å automatisere bilkjøringen – ikke bare bremse- og styringssystemer, men også sensorer, navigasjonssystemer og kommunikasjonsløsninger, fortalte Hoheisel til interesserte tilhørere.
   Automatiserte kjøretøy må stole på informasjonen som gjennom dataoverføringer gis om omgivelsene – informasjon som ligger utenfor det sensorene i bilen kan oppdage. Bilføreren trenger for eksempel data i sanntid om blant annet trafikk-kork og ulykker som befinner seg foran på kjørestrekningen. Og slik data kan bilen bare få ved at bilens datamaskin forbindes med en ekstern server. Bosch har utviklet sin «horizon solution» for å oppnå akkurat dette. Systemet gir en oversikt over ruten bilføreren har valgt og gir ham muligheten til justeringer basert på et oversiktsbilde av veien, landskapet og trafikken som bilen kjører inn i. For å si det på en annen måte: Systemet gir føreren anledning til hele tiden å være i forkant. Ved hjelp av signaler som sendes fra bilen til en server, og som kommer tilbake til bilen via en satellitt, kan han for eksempel «se» hva som befinner seg bak neste sving, bak neste bakketopp eller hvor det måtte være og avpasse farten etter det. Denne informasjonen oppdateres hvert annet sekund. Et slikt «fremtidsbilde» av veien, trafikken og landskapet er en fordel med hensyn til trafikksikkerheten, og dessuten bidrar det til at kjøringen blir mer behagelig. Gjennom appen myDriveAssist for smarttelefoner har Bosch gitt dette systemet en ekstra dimensjon. Når denne appen aktiveres, kan kameraet på smarttelefonen benyttes til å oppdage fartsbegrensninger og hindringer på veien. Slike opplysninger sendes til en server, som verifiserer dem og frigjør dem så til nytte for andre trafikanter.

Mennesket fremdeles i sentrum
Uansett hvor avansert teknologien er, må mennesket likevel være i sentrum. Det gjelder også innenfor automatisk bilkjøring. – Assisterende systemer er ment å gi føreren støtte i kritiske situasjoner, og automatiske funksjoner kan avlaste føreren i bestemte situasjoner, for eksempel ved tidkrevende og slitsom kjøring på motorveier, sa Hoheisel. Men han understreket hvor viktig det er å stole på systemene. – Tillit eksisterer så lenge bilen informerer føreren om hva den kan gjøre på en måte som er lett å forstå. Det er altså snakk om å finne det rette grensesnittet mellom bil og fører, forkortet (HMI – human machine interface). Føreren trenger den rette informasjonen til rett tid, forklarte Hoheisel.
   Det som er helt avgjørende ved automatisk bilkjøring, er selve overføringen av ansvaret for kjøringen fra føreren til bilen – og vise versa. I prototypene som Bosch har utviklet, gjør HMI føreren oppmerksom på når automatisk kjøring kan være et aktuelt valg på en gitt veistrekning. For å aktivere eller deaktivere den automatiske kjøringen trenger føreren bare å holde nede to knapper samtidig på rattet i tre sekunder.
   HMI gir også føreren hjelp i de tilfellene han ønsker å skifte fil ved at systemet ser trafikksituasjonen i et fugleperspektiv.

Sikrere trafikk med automatisk kjøring
Ifølge Hoheisel vil automatisk bilkjøring øke trafikksikkerheten. Tall fra FN viser at rundt 1,3 millioner mennesker blir drept i trafikkulykker hvert år i verden. I hele 90 prosent av tilfellene har føreren skylden. Det betyr at hvis automatikken kan avlaste føreren i komplekse trafikksituasjoner eller i tilfeller der kjøringen blir monoton, vil liv kunne bli spart.
   – Ved å øke automatiseringen i biler vil vi kunne ta brodden av 37 prosent av trafikkulykkene i Tyskland alene, sa Hoheisel. For Bosch har dette siden 2011 vært en stor motivasjon for de to teamene i selskapet som holder på med å utvikle automatiske kjøresystemer, det ene i Abstatt nær Heilbronn og det andre i Palo Alto i Silicon Valley. Disse blir støttet av 2000 spesialister som er tilknyttet Bosch rundt om i verden.
   Hoheisel spår at mange av de tekniske utfordringene ved automatisk bilkjøring vil bli løst innen utgangen av dette tiåret. I 2020 vil biler som benytter Bosch’ teknologi, kunne kjøre ved egen hjelp hele strekningen på en motorvei. Prototyper som selskapet har utviklet, har allerede gjort dette både på motorveier i Tyskland og USA siden begynnelsen av 2013. Men utviklingen i retning av automatisk bilkjøring avhenger av om lovgivningen holder tritt med den teknologiske utviklingen. Etter Wienkonvensjonen om veitrafikk fra 1968 skal føreren ha kontroll over bilen til enhver tid. Med andre ord er det ikke tillatt med automatisk bilkjøring i dag. Men det er ting som tyder på at det skjer en oppmykning av disse bestemmelsene i Tyskland og i mange andre land. Et scenario vil være å tillate automatisk bilkjøring så lenge bilføreren er i stand til å overta kjøringen til enhver tid. Hoheisel er optimistisk og tror at lovgivere og organisasjoner snart vil bevege seg i denne retningen.