Tips redaksjonen
02.09.2014

Færre skjær i sjøen

Fortsatt finnes det 35 000 undervannsskjær langs norskekysten som ikke er merket i sjøkart. Noen av dem er påkjørt så mange ganger at de skinner av bunnstoff.

1533 nye grunner kom med i Kartverkets offisielle, oppdaterte sjøkart i fjor. Men langt fra alle båteiere har oppdaterte kart eller ser særlig nøye på det kartet de har.
  – Vi har eksempler at hytteeiere har stått og vinket advarende til båter som er i ferd med å gå på undervannsskjær. Men båteieren har misforstått, vinket tilbake og gått rett på skjæret, sier assisterende informasjonsdirektør Emma Elisabeth Vennesland i If Skadeforsikring.
  Skjær som ikke er merket av i kartet, er ett problem. Et annet er skjær som finnes i kartet, men som ikke kan sees med det blotte øye fordi de ikke er merket med staker eller andre merker.
  – Når ett undervannsskjær har stake, går mange båteiere i fella og tror at omkringliggende skjær også er merket. Men slik er det ikke. Derfor er det så viktig å avpasse farten og følge med på kartet, sier Vennesland. 

Regnbuens farger
Blindleia, den indre skipsleia i Lillesands skjærgård, regnes som en av de virkelige perlene langs norskekysten. Her passerer hundrevis av fritidsbåter i løpet av en vanlig solskinnsdag i sommerferien. Derfor omtales Blindleia gjerne som sjøens Karl Johan.
  – Altfor mange båteiere følger for dårlig med. Andre har liten kjennskap om lokale skjær og tenker ikke på forskjellen på høyvann og lavvann. Vi har undervannsskjær her som er påkjørt så mange ganger at man kan se dem lyse i alle regnbuens farger under vannet, sier Bjørnar Olsen i Olsen Assuranse, som Ifs Lillesand-avdeling. 
  Det pågår et stadig arbeid med å merke undervannsskjærene i Blindleia og andre steder. If støtter lokale motorbåtforeninger med utstyr. Lillesand Motorbåtklubb har fått 25 000 kroner fra If Trygghetsfond til innkjøp av spesialbåt for merking.
  Foreningenes medlemmer står for mye av merkingen og gjør arbeidet på dugnad. Jobben utføres fra spesialbåt med kompressor og pressluftbor.   

Fart mot teknologi
For stor fart er som regel grunnen til ulykker på sjøen. De fleste kommuner har en fartsgrense på fem knop når båten er nærmere enn 50 meter fra land og badebøyer.>
  – Kommer du opp i høye hastigheter, blir det vanskelig å følge med på den lille skjermen på kartplotteren. Mange eldre kartplottere slutter også å virke som de skal fordi GPS-posisjonen blir hengende etter. Det blir farlig når farten er høy og din posisjon på kartet hele tiden er feil i forhold til din virkelige posisjon, sier Olsen.
  Det er menneskelig svikt at man ikke klarer å følge med på kartplotteren i store hastigheter, mener Olsen. Hans råd er å holde riktig fart og følge med på et sjøkart i tillegg til GPS-en. 
  – Et papirkart gir en helt annen oversikt enn små kartplottere og dataskjermer. Og teknologi kan svikte. Et papirkart virker hele tiden, så sant det er oppdatert, sier Olsen. 

35 000 igjen
Det er Kartverket som står for oppdateringen av nye grunner. Hvert år registreres langt over 1000 endringer, ikke bare grunner, men også nye kabler, vannledninger og endringer på lykter, fyr og merker.
  Kartverket kartlegger sjøbunnen ved hjelp av moderne målemetoder. Multistråle-ekkolodd gir en fullstendig dekning og gjør det mulig å finne alle grunner.
  – I snitt oppdager vi 3,5 nye grunner per kvadratkilometer når vi gjennomfører nye dybdemålinger med multistråle-ekklodd i områder der vi tidligere har målt med enkeltstråle-ekkolodd. Statistisk sett vil det si at det er 35 000 grunner langs norskekysten som ikke er kartlagt ennå, og som derfor ikke er merket i offisielle sjøkart, sier direktør Evert Flier i Kartverkets sjødivisjon.
  Farledene som nyttetrafikken bruker, prioriteres.
  – Med dagens ressurser vil det ta 30 år før vi har fått kartlagt de kystnære, grunne områdene av norskekysten med nye presise målemetoder, sier han. Grunne områder betyr ned til 20 meter.
  Mange tips kommer også fra båteiere og lokalt kjente. Nye oppdateringer kommer først i produktene etter at Kartverket har vært ute og kontrollert med måleutstyr.
  Noen tips viser viktigheten å ha oppdaterte kart.
  – Vi får henvendelser fra folk som vil melde fra om en farlig grunne som ikke er merket av i kartet. I noen tilfeller viser det seg at sjøkartene er oppdatert med nyere data, men at båteier bruker eldre kart. Sjøkart er ferskvare, sier Flier. 

Kilde: Newswire

[Tilbake]

 Makeweb CMS 4.1