Etterisolering kan gi muggskader på loft

– Det er bra med uttørking av loft. Det heter seg at man ikke skal fyre for kråka, derfor velger boligeiere å etterisolere. Men du fyrer ikke for kråka, men for loftet ditt. Hvis boligeier etterisolerer opp mot kaldloftet uten at etasjeskillet er damptett, blir det ofte fuktproblemer, som igjen kan gi råte- og muggsoppvekst, sier Roger Zachariassen i Anticimex. Han er sjef for selskapets arbeid med forebygging av feil og mangler i boliger.
   Grunnen til at det går galt, er at fukt fra rommene under stiger opp på loftet, som nå er blitt kaldere på grunn av bedret isolasjon. Der oppe fryser fukten som rim på undertaket. Når det blir varmt, blir rimet til fukt som trenger inn i undertaket.
   – Etter bare et par dager med varmegrader er muggveksten i gang, særlig på nordsiden av taket, sier boligeksperten.

Utett plast
Enova har i mange år promotert strømbesparelsene som ligger i å etterisolere loft. Isolasjonsbransjen har fulgt opp med kampanjer om at det bare er å rulle ut.
   Men det er slett ikke så enkelt, advarer ekspertene.
   – For mange er etterisolering av loftet den enkleste og billigste måten å spare kilowattimer på. Men det er også mulig å gjøre store feil. Enova er opptatt av å spare, men ikke fullt så opptatt av å fortelle om de byggtekniske utfordringene ved etterisolering av loft, sier seniorforsker Sverre Bjørn Holøs i Sintef Byggforsk.
   Lufttett himling er en forutsetning før etterisolering. I vegger og tak på nyere hus er det som regel en dampsperre, det vil si tykk plast som hindrer fuktholdig varmluft fra boligen å sive ut i konstruksjonen. Over tid kan det bli hull i dampsperren på grunn av ettermontering av downlights, skruehull og andre modereringer av vegger og tak.
   Hvis det er hull i dampsperren, for eksempel ved downlights eller ved gjennomføringer for rør eller kanaler, er det fare for at fuktig luft lekker opp på loftet.
   Loftsluker må også være bygd som en lufttett ytterdør før man setter i gang.
  De aller fleste boliger med kaldt loft har en luftespalte under takutstikket. Der kommer den kalde luften utenfra inn på loftet, og så går den ut igjen gjennom en ventilasjonsåpning eller en åpning øverst i mønet.
   – Hvis du da ruller isolasjonsmattene helt ut mot taket, tetter du ventilasjonsåpningene og den nødvendige luftsirkulasjonen forsvinner, sier Sverre Bjørn Holøs i Sintef Byggforsk.
   Holøs anbefaler å søke informasjon om riktig utførelse før man setter i gang med etterisolering eller andre arbeider.

Anbefaler avfukter
Det er ikke alltid etterisolering som er årsak til økt fukttilgang på kalde loft. Det kan også skyldes at bruken av huset har endret seg. Et eldre ektepar flytter ut og inn kommer en barnefamilie, med tilhørende økt aktivitet, matlaging og dusjing.
   En ny og tett dampsperre vil hindre fukt i å stige opp på loftet.
   – Det er i praksis ingen som monterer ny dampsperre i taket, fordi den må ligge på nedsiden av bjelkelaget, varmesiden. Det betyr at himling og vegger må rives for å få etablert ny, tett dampsperre, sier Roger Zachariassen i Anticimex.
   Derfor mener Anticimex at den beste og rimeligste løsningen for fuktige loft ofte er å montere en mekanisk vifte. Når en sensor registrerer at uteluften er tørrere enn den på loftet, blåser vifta inn tørr luft utenfra og presser den fuktige lufta ut gjennom en ventil.
   Dampsperrer av plast ble vanligere ut over 1960-tallet. Har du eldre hus enn det, er det sannsynligvis benyttet papp eller andre løsninger som ikke er damptette.
   – Du kan ikke endre bruken av en eldre bolig uten å sette deg inn i tingene på forhånd, og det kan være risikabelt dersom man ikke er klar over konsekvensene. Det går helt fint å legge isolasjon selv, men du må vite hva du gjør, sier Roger Zachariassen i Anticimex.

Kilde: Newswire