Tips redaksjonen
11.03.2015

Biokull – en ressurs for fremtiden?

Biokull har et stort potensial. Det er en til nå uutnyttet ressurs som ikke bare kan bidra til renere luft, men samtidig gi bedre jordkvalitet.

Biokull er kull produsert fra biomasse, for eksempel halm og trevirke. Biokull dannes ved å varme opp biomassen i et oksygenfattig miljø til rundt 5–600 grader. Omtrent 50 prosent av karbonet i biomassen blir omdannet til biokull; resten blir til bioolje og gasser (blant annet metan). Oljen og gassene kan nyttes til energiformål.
   Det er knyttet store forventninger til biokullteknologien, blant annet fordi den innebærer økt opptak av CO2 i atmosfæren ved at biokullet i jorda fungerer som et karbonlager. Teknologien kan videre gi bedre jordkvalitet ved at biokull blandes inn i jorda med større avlinger som resultat. Biokull kan også brukes som brensel og erstatte vanlig kull i forurensende kullkraftverk. Så vi kan si at biokull har tre viktige gevinster.

Negativ CO2-prosess er positivt
Gevinsten med økt opptak av CO2 er særlig viktig. Forsker Daniel Rasse ved Bioforsk Jord og miljø forklarer: – Hvis det bindes mer CO2 i planter som forkulles, enn det som frigjøres ved naturlig nedbrytning, har man en karbonnegativ prosess. Det betyr at det fjernes mer CO2 enn det man slipper ut.
   Forskere har antydet at biokull kan fjerne opptil fire milliarder tonn atmosfærisk karbon pr. år. Det tilsvarer omtrent like mye som nettoøkningen i atmosfærisk CO2-innhold forårsaket av forbrenning av fossilt brensel og drivstoff.

Jordforbedring
Biokull er ennå ikke brukt som jordforbedringsmidddel i noen særlig grad, så man vet for lite om virkningen av dette. Men forskerne antar at biokull på grunn av kjemisk struktur, stor overflate og kjemisk bindingsevne vil gi god vannlagringsevne, god utnyttelse av næringsstoffer, bidra til redusert utvasking og økt jordtemperatur om våren. Biokull inneholder også en del kalk som minsker jordas surhetsgrad. Summen av dette er større avling.   

Jordbruksrevolusjon i fattige land?
Mens biokull som jordforbedringsmiddel fortsatt nesten er ukjent i Norge, har det blitt forsket på dette i andre land, blant annet Australia og USA. I Norge skjer forskningen ved Norges Geotekniske Institutt og Norges Miljø- og biovitenskapelige Universitet (NMBU) og gjennom og gjennom forskningsprogrammet Capture+, der NMBU også er med.
   Forskere mener at biokull kan revolusjonere jordbruket i fattige land. Det kan produseres på en rimelig måte av bønder i tropiske strøk. Ved å blande biokullet i jorda vil man kunne øke avlingene, kanskje til det dobbelte. Forsøk i Afrika og Asia har gitt lovende resultater, men det er for tidlig å trekke endelige slutninger, fordi resultatet er svært avhengig av jordsmonnet.
   I Zambia har det vært satt i gang lokal produksjon av biokull i enkle mursteinsovner med norske bistandsmidler, men prosjektet har av forskjellige grunner ikke ført til de ønskede resultatene. Det er likevel planlagt å starte utviklingsprogrammer i andre land, blant annet i Indonesia. Her skal forskere sammen med FNs utviklingsprogram UNDP forsøke å få lokale bønder til å produsere biokull med større og forbedrede ovner. 

Forskning pågår
Capture+ er et norsk forskningsprogram der biokull er et tema. Capture+ er et samarbeid mellom DNV GL, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Stiftelsen Norsk senter for bygdeforskning og Bioforsk. Hovedformålet med Capture+ er å utvikle biokull som verktøy for å oppnå et nullutslippssamfunn gjennom en tverrfaglig tilnærming i utviklingen, analysen og implementeringen av biokull i jordbruk og skogbruk.
   På Bioforsk undersøker man blant annet hvordan biokull kan øke karbonlagringen i jord, gi jordforbedring og undersøke kullets absorpsjon av plantevernmidler i biobed-systemer og tungmetaller i forurenset jord. Det har også blitt utført såkalte ekotoksikologiske tester for å se effekten av biokull på jordfaunaen.
   Forskningen på effekten av biokull på jorda er inspirert av oppdagelser fra arealer i Amazonas, som i motsetning til tropiske jordsmonn, var fruktbare og rike på organiske mineraler. Forskere mener at indianerne som bodde i regnskogen, bygde opp jordas fruktbarhet ved å tilsette biokull, møkk og planterester. Karbon i denne jorda har blitt datert til å være mellom 500 og 2000 år gammelt.

Planlagt biokullproduksjon i Norge
Treklyngen og Arbaflame har inngått en samarbeidsavtale og planlegger et produksjonsanlegg for biokull på Viken Skogs anlegg på Follum. Biokullet som skal produseres på Follum, er laget av 100 prosent trevirke. Det er selskapet Arbaflame som har patent på produksjonsteknologien.
   Det planlagte anlegget på Follum vil ha en kapasitet på opptil 200 000 tonn i året. Investeringsrammen på det planlagte anlegget er på ca. 350 millioner kroner.
   Styreleder og majoritetseier i Arbaflame, Bjørn Knappskog, forklarer: – Biokullet erstatter vanlig kull uten at kullkraftverkene må gjøre større ombygginger. Det betyr at forurensende kullkraftverk lettere kan gå over til å produsere miljøvennlig elektrisitet.
   Arbaflame har produsert i overkant av 100 000 tonn biokull i eget testanlegg ved Kongsvinger. Den første fullskalatesten ble gjennomført ved Vattenfalls kullkraftverk Reuter West i Berlin, og de seneste fire årene er det gjennomført vellykkede fullskalatester på åtte kullkraftverk i Europa og Canada. Aberflames teknologi betraktes som verdensledende og er utviklet ved hjelp av patentert norsk teknologi.

Av Per Nørgaard

[Tilbake]

 Makeweb CMS 4.1