Tips redaksjonen
11.04.2016

Asfalterer veien med tre

I verdens første bioasfalt er oljen byttet ut med avfall fra papirproduksjon.

Mindre olje og lavere temperatur. Det meste taler for å bytte ut olje med tremasse som dekke på veiene.
   Richard Gosselink arbeider på Wageningen UR Food & Biobased Research (FBR), avdelingen for mat og biobasert forskning på Wageningen-universitetet i Nederland. Han forsker på fremtidens asfalt, det vil si bioasfalt der oljen er byttet ut med avfall fra papirproduksjon.

Verdens første
– Se her, den vanlige asfalten begynner å bli slitt allerede. Bioasfalten er like god som ny, viser Ronald Verbruggen. Han leder veiplanleggingen hos entreprenøren H4A.
   Rett utenfor asfaltfabrikken der han arbeider, ligger verdens første veistrekning med bioasfalt – eller naturasfalt, om du vil. Verbruggen har kontor på et industriområde i Sas van Gent; en landsby på grensen mellom Nederland og Belgia.
   Her er det flust med tungtrafikk, rett vei med null trafikklys – det vil si at bilene kjører omtrent likt på hele strekningen – og en trafikkert kanal parallelt med veien.

Mindre bensin?
I juli i fjor fikk en strekning på veien nytt dekke. Én del har helt vanlig asfalt, en annen har vanlig asfalt som er lagt med lavere temperatur, og den siste delen har asfalt som er halvblandet med lignin og lagt ved lav temperatur.
   Etter et halvt år ser det ut til å være forskjeller: Til venstre på veien, der det ligger vanlig asfalt, har slitasjen laget dumper der vannet legger seg på en regnværsdag, mens bioasfalten ikke har den samme slitasjen.
   – Det ser også ut til at det blir mindre støy med lignin, mener Verbruggen. Rullemotstanden er blant de egenskapene som skal studeres på bioasfalten: Hvis den er god nok, kan det hende den både kan redusere støyen og drivstofforbruket til de bilene som kjører på veien.

Papirproduksjon
Lignin er en substans som først og fremst finnes i celleveggene til planter; bundet til cellulose. Det er den som gir treet styrke.
   – Vi bruker lignin som kommer fra papirproduksjon. I industrien blir det meste av ligninet brent, forklarer Richard Gosselink.
   Dermed er det snakk om å utnytte en ressurs som ellers går tapt, og også selve asfaltleggingen er bedre for miljøet:
   – Ved å bruke lignin og blande med vegetabilsk olje kan vi legge asfalten ved en temperatur på 125 til 130 grader. Det er rundt 50 grader lavere enn vanlig asfalt. Det betyr at vi sparer energi og reduserer CO2-utslippene, sier Gosselink til forskning.no.

Olje
Dagens asfalt er en blanding av stein og bitumen – et bindemiddel som lages av råolje. Lignin oppfører seg omtrent på samme måten som bitumen: Det er seigt, stabilt og lett å arbeide med.
På teststrekningen er halvparten av bitumenet byttet ut med lignin, men det er bare en begynnelse.
   – Vi vil gjerne fortsette testen under andre værforhold, med andre typer lignin og lignin fra flere tresorter, og med andre blandinger, sier Richard Gosselink.
   For eksempel har ikke testveien i Nederland vært gjennom særlig mye frost. – Det er for tidlig å si om blandingen vår vil fungere på norske veier, for eksempel. Det som passer i Skandinavia, er forskjellig fra det som passer i Spania, sier han. Skandinaviske veier har én åpenbar fordel: Det er ikke nødvendig å importere lignin.

Ikke lønnsomt ennå
Foreløpig er det dårlig butikk å legge bioasfalt. Gosselink regner med at det vil endre seg, og ikke bare på grunn av at det blir mindre olje å få tak i og dyrere å utvinne den.
   – Vi regner også med at ligninprisene kommer til å falle når det blir et marked for lignin, sier han.
   – Teknisk er det allerede mulig å lage asfalt der bitumen er halvblandet med lignin, og i fremtiden håper vi å få til helt bitumenfri asfalt. Men ti år fra nå håper vi at det kommer til å være mer og mer bioasfalt, sier Richard Gosselink.
   Han tester også andre måter å bruke lignin på – for eksempel som kledning på hustak eller på baksiden av fliser.

Kilde: forskning.no

[Tilbake]

 Makeweb CMS 4.1