Tips redaksjonen
18.03.2013

Garanterer kutt i energiutgiftene med luftporter

Kaare Monsen i Norsk Lagerstandard vil revolusjonere fryselagrene på kysten ved hjelp av luftporter. Han garanterer store kutt i energikostnadene for fryselagrene dersom de velger slike luftporter.
Monsen er salgs- og markedssjef i Norsk Lagerstandard, det eneste selskapet som satser på luftporter for fryselagre, butikker og lokaler som ønsker et skille mellom ulike avdelinger på av hensyn til luft, lukt og temperatur. Ved hjelp av luftstråle skilles luften inne og ute i lokalene som en dør. 

Hittil er det bare et fåtall fryselagre som har valgt denne nye formen for ”dører”, men Monsen mener at blant annet fiskerinæringen kan kutte store energiutgifter med å ta de riktige valgene. 

De fleste fryselagrene har i dag tradisjonelle porter som må åpnes for at man skal kunne passere. Det skjer enten når personell skal inn og ut, eller når varer skal transporteres fra et lokale til et annet ved hjelp av truck. 

For fryselagre som bruker hurtigport som det tar 15 sekunder å åpne og å lukke, vil 240 åpninger pr. dag utgjøre 1 time åpen frys. – Når vi tenker på at det er ca. 250 arbeidsdager i løpet av ett år, er det mange timer et fryselager står åpent. Og det er snakk om store kostnader, sier Monsen. Han sier at det virker som om fryseriene langs kysten ikke forstår hva det dreier seg om. Han mener at de er mer redd for engangsinvesteringene enn å tenke langsiktig. De ser ikke hvor fort kostnadene tjenes inn igjen. På enkelte anlegg er det snakk om at investeringen er tjent inn på noen få måneder. 

– Vi har regnet ut at en luftport på 2,5 x 2,5 meter, som er i bruk i 1 time pr. arbeidsdag, 250 dager i året, vil kunne gi en innsparing på 70 000 kroner i løpet av året. Selve luftporten med sluse koster rundt 60 000 kroner, så man ser raskt at det er mye penger å spare, sier Monsen.

Syltynn stråle
Luftportene er bygdt opp ved hjelp av en knivstråle som danner en strålevegg. Strålen er ca. én cm bred og blåser rett ned i gulvet, der luftstrålen knekker 90 grader til venstre og høyre. På varmesiden av luftdøren dannes turbulens. På kaldsiden stopper turbulensen på grunn av kuldens tyngde og innstillingen av lufttrykket. Knivstrålen hindrer varmluft i å trenge inn i fryselageret, og den hindrer kaldluften i å forsvinne ut gjennom døren, slik at man unngår noen form for kuldetap. 

I praksis vil man gå inn i en slags nullsone i mellompartiet etter strålen før man går videre inn på fryserlageret. 

Bedre HMS
Monsen mener at fryselagrene også kan tjene på andre ting enn rene penger. For eksempel er bedre HMS en konsekvens av en åpen luftport. Han mener blant annet at trucksjåførene vil få en helt ny hverdag med mindre risiko for påkjøringer og kollisjoner. 

– Portene gir bedre innsyn i fryselagrene, og trucksjåførene vil se hverandre på avstand. De slipper å være redde for hva de møter på den andre siden av porten. Vi ser også at truckene bremser langt mindre når de kjører gjennom luftporter enn gjennom tradisjonelle porter. Mindre slitasje på truckene vil også bli et resultat av slike porter, og det kan også måles i penger. Monsen forteller at flere av fryseriene som har bygd luftport, derfor ser en jevnere produksjon.

Også aktuelt for butikker
Kaare Monsen ser også mot morgendagens matvarebutikker når han forteller om de positive sidene ved luftporter. Han ser gevinstpotensial både for fisk- og grøntdisker. – Ved hjelp av luftsoner kan man holde et område av butikken kaldere enn resten av lokalet. 

– Dette gir også bedre holdbarhet og mindre svinn av maten, sier Monsen, som forteller at en Coop-forretning utenfor Bergen er den butikken i Hordaland som har minst svinn av grønt og frukt, takket være luftsoner rundt grøntdisken. 

Det er dessuten mulig å bruke luftsonene til å spre lukt, og ved en fiskedisk kan kunden dermed få en tilleggsfølelse av å være nær sjø og hav. – Dette vil gi forbrukeren en enda bedre kjøpsopplevelse, som igjen kan føre til økt salg. Vi lager rett og slett en opplevelse for kunden, avslutter Monsen.

[Tilbake]

 Makeweb 4.1