Forskerskole for innovasjon

Når programmet, som kalles Forskerskolen for innovasjon, åpner dørene til høsten, får Norge en felles arena for de beste innovasjonsfaglige forskningsmiljøene.

– Ved å utnytte samspill og nettverksbygging man får når sterke miljøer samles og dyrkes frem, håper jeg at Forskerskolen vil gi sitt bidrag til å gjøre oss bedre i stand til å omsette forskning til verdiskaping, sier administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet.

Det er Forskningsrådet som har tatt initiativ til – og som finansierer – Forskerskolen for innovasjon. Hallén er stolt av å presentere det nye doktorgradsprogrammet som det første av sitt slag i verden.

Banebrytende skole
– Så vidt meg bekjent er en nasjonal forskerskole for innovasjon nytt og banebrytende, og Norge er alene om et slikt unikt tilbud. Det finnes doktorgradsprogrammer ved universitetet i Sussex (SPRU), universitetet i Manchester, Maastricht-univeristetet og Universitetet i Aalborg, for å nevne noen. Men ved disse stedene er satsingen bredere enn hos oss. I tillegg til ”innovasjon” anvendes også ”science and technology studies” i betegnelsen.

Den nye Forskerskolen for innovasjon har fått med seg verdens beste innovasjonsmiljøer i nysatsingen. Hallén nevner Harvard-universitetet, CIRCLE ved Universitetet i Lund, University of Texas, A&M, Berkley, Stanford og ETH i Zürich som gode eksempler på solide samarbeidspartnere som vil bidra med forelesere og medspillere.

Forskerskolen er én skole som har to hovedretninger, et program ved NTNU og ett ved BI. Fra høsten starter de omkring 40 stipendiatene på et tre–fireårig utdanningsløp som skal føre fram til doktorgrader i innovasjon.

Større fellesskap
– Vi har store forventninger til Forskerskolen både på kort og lang sikt. På kort sikt blir den et viktig strukturendrende element; vi får samlet de små miljøene til et fruktbart fellesskap med sterke, internasjonale bidrag. Vi legger til rette for en doktorgradsutdanning med mange kurs og etablering av viktige relasjoner. Det aller meste av forskningen skjer utenfor våre grenser; derfor er den internasjonale innretningen så viktig. På lengre sikt kan vi forvente solid avkastning i form av gode forskningsresultater, solide nettverk og matnyttig kunnskap som kan brukes både i mikro- og makroperspektiv, sier Hallén.

Forskerskolen baserer seg på samlinger hvor utenlandske forelesere også deltar, men de fleste hverdagene skal studentene fortsatt tilbringe på institusjonene de er tilknyttet.

– Forskerskolen vil sørge for større fellesskap for doktorgradsstipendiater, som ofte ellers lever et faglig ensomt liv. At de beste spiller sammen og på lag, vil gi mange synergier, blant annet blir forskningen vår mer interessant for utenlandske miljøer. Forskerskolen skal leve i tett dialog med næringslivet, og studentene vil arbeide med caser fra det virkelige liv, sier Hallén.

Fra idé til verdiskaping
Han peker på at utenlandske forskere og innovasjonsmiljøer vurderer at Norge har et godt forskningssystem og kreative gründere. Men de påpeker samtidig at nordmenn ikke er like flinke til å omsette gode forskningsresultater og ideer til verdiskapning og samfunnsnytte.

– Det er en alvorlig innvending i et land med høy BNP, produksjon og levestandard. Hvis Norge skal forbli konkurransedyktig, er vi helt avhengig av solid innovasjon. Jeg håper Forskerskolen blir et viktig bidrag til dette, sier administrerende direktør Arvid Hallén.

Første søknadsfrist for Forskerskolen for innovasjon er ca 20. august ved BI, og ca 1. september ved NTNU. Etter dette blir det rullerende opptak.
Første kurshelg blir 10.–13. september.

Kilde: NTNU