Frykter bråk om jordvarme
Mye taler for at man i det minste burde innføre en form for forhåndsvarsling, sier Gaute Storrø, forsker i Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Energibrønner bores 100 til 250 meter ned i bakken for å utnytte varme som er lagret i grunnen. Varmen hentes opp ved at vann pumpes ned i brønnen og hentes opp med høyere temperatur.
Systemet kobles til en varmepumpe som kan forsyne boliger og næringsbygg med grønn, fornybar energi.
– Interessen for jordvarme har økt sterkt de siste årene. Vi har registrert om lag 13 000 slike brønner i Norge, men vekstkurven blir stadig brattere. I år bores det rundt 3000 nye energibrønner, sier Storrø.
NGU legger brønnene inn i sin grunnvannsdatabase. Det er borefirmaene som har ansvaret for innrapportering av nye brønner.
Konflikter
Utbyggingen er ikke problemfri.
– Brønnhullene kan komme i veien for fremtidige tunneler, vann- og avløpsledninger og annen infrastruktur. Kollisjoner mellom offentlige tiltak og privat bruk åpner for konflikter, mener advokat Line Kornmo i advokatfirmaet Grette.
Selv om eiendomsretten gjelder så langt ned i grunnen som en energibrønn strekker seg, har det offentlige i en del tilfeller rett til å ekspropriere når samfunnsmessige hensyn tilsier det.
– Resultatet kan bli at en energibrønn må fjernes eller at retten til fremtidig bygging av en slik brønn bortfaller, sier hun.
I slike tilfeller kan grunneieren ha krav på erstatning.
– Størrelsen på erstatningen kan det imidlertid bli vanskelig å beregne. Brønnen inngår jo i et regnestykke der investeringskostnader og energibesparelser må ses i et svært langt tidsperpektiv.
Blant utbyggere er det nå økende interesse for å vite rettslig status på dette området, sier Line Kornmo.
Nabotvister
Også mellom naboer er energibrønner et potensielt stridstema, ettersom de faglige anbefalinger går ut på at avstanden mellom dem bør være minst 20 meter.
– Foreløpig er det prinsippet om først til mølla som gjelder, så energibrønn på den ene tomten kan teoretisk sett bli til hinder for naboen.
Med økt interesse for denne energikilden kan det tenkes at en mer overordnet styring tvinger seg fram, sier Are Andenæs Huser, juridisk leder i Norges Takseringsforbund (NTF).
Samtidig tror han at det etter hvert vil slå positivt ut på eiendomsverdiene når oppvarmingen skjer ved hjelp av grønn, fornybar energi.
– Ordningen med energimerking av boliger og næringsbygg er nok bare en første føling med et tema som på lengre sikt vil bety langt mer for takstverdien enn i dag, sier Huser.
En svært høy andel av Norges varme- og kjølebehov kan dekkes av grunnvarmebaserte varmepumpeløsninger, ifølge en rapport utført av Asplan Viak for Norges vassdrags- og energidirektorat.
Likevel ligger vi langt bak vårt naboland Sverige på dette området, til tross for at de naturgitte forholdene er minst like gode hos oss.
I Sverige har mer enn 300 000 boligeiere installert grunnvarmeanlegg og over 30 000 gjør det hvert år.
