Tips redaksjonen
06.02.2011

Storsatsing mot lakselus

En miljøvennlig måte å redusere mengden av lakselus i oppdrettsanlegg på er å la leppefisk svømme sammen med laksen.
Et nytt, stort forskningsprosjekt skal legge til rette for kommersiell oppdrett for å sikre god nok tilgang på lusespisere.

Det er Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) som står bak storsatsingen, som strekker seg over drøye tre år og har et budsjett på om lag 26 millioner kroner.
  
Formålet er å utvikle kunnskap og erfaring som er nødvendig for å oppnå en stabil og forutsigbar kommersiell produksjon av leppefisken berggylt.
  
Leppefisken settes ut i merdene og spiser lakselus som sitter fast på oppdrettslaksen. Dermed slipper man å bruke kjemikalier for å avluse laksen.


- Unik satsing
– Den satsingen som nå startes, er unik både i norsk og internasjonal sammenheng. Norge er det eneste lakseproduserende landet som bruker leppefisk i stor skala for å bekjempe lakselus, sier administrerende direktør Arne E. Karlsen i forskningsfondet.
  
Til nå har leppefisken som har vært brukt, i hovedsak vært villfanget.

Det er imidlertid begrenset tilgang på slik villfanget fisk, og en økning i fangsten kan utgjøre en trussel mot bestanden.
  
Målet med prosjektet er å dekke minst 25 prosent av behovet med oppdrettet leppefisk innen 2013.
  
Prosjektet involverer de tyngste relevante næringsaktørene og forskningsmiljøene i Norge.

Nofima deltar sammen med SINTEF Fiskeri og havbruk, Havforskningsinstituttet og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU).

Nofima
I den første fasen av leppefiskoppdrett har man brukt rogn som er naturlig gytt i oppdrettskar.

Fordi rogna hos leppefisk kleber seg sammen etter gyting, er det vanskelig å oppnå god desinfisering av den, noe som er nødvendig for å oppnå god overlevelse og klekking.
  
For å få bedre kontroll med reproduksjonen hos leppefisk skal Nofima jobbe med å utvikle metoder for å stryke rogn og melke fra stamfisk, metoder for befruktning av rogn, og metoder for å hindre at rogna kleber seg sammen.

Det blir også viktig å finne gode måter for desinfisering av rogn.
  
I tillegg skal Nofima arbeide med å finne hvilket miljø som er best for leppefisk på ulike utviklingsstadier.

Dette omfatter blant annet hvilke temperaturer som gir best rognkvalitet og best utvikling av leppefisklarvene.
  
Nofima skal også arbeide med å utvikle fôr og fôrregimer for de tidligste livsstadiene.
Atferden hos små leppefisk er også annerledes enn hos for eksempel torsk og kveite, og man vil derfor undersøke om ulike karmiljø kan påvirke atferden positivt.
  
– Nofimas tverrfaglige forskningsteam vil bidra med mangeårig kunnskap og erfaring i produksjon av ulike fiskearter samt erfaring i å optimalisere miljø og fôring for å oppnå god velferd.

Forskerne har lang erfaring i å arbeide for at man i oppdrett oppnår en forutsigbar produksjon av fisk med høy kvalitet og lavt innslag av skjelettdeformiteter.

Vi ser frem til å arbeide sammen med industrien og de andre forskningsmiljøene for å bidra til effektiv og bærekraftig oppdrett av berggylt, sier forsker Synnøve Helland i Nofima.


Stor innsats
Det pågår også annen forskning på leppefisk, blant annet et eksisterende forskningsprosjekt på berggyltoppdrett som startet i fjor vår med finansiering på totalt 12 millioner kroner fra Norges forskningsråd, FHF og næringspartnere.

Det nye prosjektet vil bli koordinert med den øvrige pågående forskningen.
  
– Det anslås at den samlede norske innsatsen på berggyltoppdrett, inkludert forskning og næringsinvesteringer, er i 100-millionersklassen, sier fagsjef Kjell Maroni i FHF.
  
Det er i dag fire kommersielle oppdrettsanlegg for berggylt under utvikling.

På eiersiden står blant annet Marine Harvest, Salmar, Nova Sea, Midt-Norsk Havbruk, Sinkaberg Hansen, Lerøy Seafood Group, Bremnes Seashore og Grieg Seafood.

[Tilbake]

 Makeweb CMS 4.1